Mener det er fascister og høyreekstreme som dyrker fiendebildet mot «globalistene».
Jonas Bals (45) er rådgiver i LO og en fast skribent i Klassekampen. I lørdagsnummeret trekker han linjene fra Adolf Hitlers demonisering av jødene til de som i dag bruker begrepet «globalister» om politiske motstandere.
Begrepet globalisme og globalister er mye i omløp på sosiale medier. Også i kritikken av norsk energipolitikk og tilknytningen til Europa gjennom kablene har begrepet i økende grad blitt brukt.
Bals trekker frem den britiske forfatteren David Goodhart og tesen i hans bok «The Road to Somewhere», der han lanserte begrepsparet somewheres og anywheres. Sistnevnte er «urbane, mobile og høyt utdannede» mennesker, uten en identitet knyttet til «hvor de bor eller hvilken kultur de har vokst opp i.» Somewheres har et annet forhold til fødeland og fedreland. Goodhart sympatiserte angivelig med sistnevnte gruppe og erklærte seg stolt som «post-liberal», hevder Bals.
Bals mener den tilsynelatende «antielitistiske kritikken» i Goodharts bok, passet «perfekt inn i den hovedkonflikten krefter på ytre høyre fløy forsøker å tegne opp».
– I stedet for å se på hva fagforeningsknusing, skattelettelser til de rikeste, privatisering og nedskjæringer har hatt å si for den britiske arbeiderklassen, ble innvandrere generelt og muslimer spesielt peilet ut som kilden til «vanlige folks» problemer. I denne konflikten står de viktigste slagene ikke mellom klasser, eller mellom høyre og venstre, men mellom «globalister og nasjonalister», skriver han.
– Giske og Resett
Bals mener «metaforen om de stedbundne kontra de kosmopolitiske og landsforræderske elitene har siden gått sin seiersgang i miljøer med vidt ulike preferanser for det autoritære og/eller karismatiske, fra aviser som Resett og Norge IDAG, via Facebook-gruppa som er opprettet til støtte for «landsfaderlige» Trond Giske og partilaget Nidaros (sjekk den ut), til de mange evangelikalske miljøene som er blitt stadig mer politisert det siste tiåret.»
Men det er i starten av innlegget sitt at LO-rådgiveren virkelig langer ut og trekker paralleller til nazistene omtale og senere handlinger mot jødene. For det var blant annet jødenes angivelig kosmopolitiske kultur og mangel på identifisering med det tyske fedrelandet som gjorde dem til 1930-tallets skyteskive.
I en tale i november 1933 i Siemensstadt i Berlin langet Hitler ut mot den ««lille, rotløse internasjonale klikken» som hersket over verden, «folk som både er hjemme ingensteds og overalt». Mer trengte han ikke å si, før folkemengden ropte: «Jødene!»», skriver Bals.
Bals mener «globalistene» er en «hundefløyte» for antisemittisme.
– Et av de mest vellykkede fiendebildene som er blitt dyrket fram av russiske, amerikanske og europeiske fascister og høyreekstremister de siste årene, er «globalistene». Begrepet har mange fordeler: Det skaper de rette assosiasjonene til elitisme og mangelfull kjærlighet til fedrelandet, samtidig som det er ullent nok til å kunne framstå som helt uskyldig. Det treffer den rette hundefløyte-tonen hos alle med en viss kjennskap til og affeksjon for antisemittisk tankegods om plutokratiske jøde-eliter, skriver han.
Men det er ikke bare på høyresiden «globalistene» blir den nye fiendene. Det skjer også på venstresiden hvor det appellerer til «kapitalismekritiske og ikke sjelden nasjonalistisk orienterte folk på venstresida, noe som lenge har vært en uttalt ambisjon fra fascistiske strateger som russiske Aleksandr Dugin,» fortsetter Bals.
I den konflikten som nå er tegnet opp står de viktigste slagene ikke mellom klasser, eller mellom høyre og venstre, men mellom «globalister og nasjonalister», hevder altså Bals.
Og det gir ham assosiasjoner til Hitlers antisemittisme.
Ny forskning: Mindre høyreekstrem vold og terror i Vest-Europa enn mediene gir inntrykk av