Ny forskning: Mindre høyre­ekstrem vold og terror i Vest-Europa enn mediene gir inntrykk av

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 16. september 2022 | 16:28

Det er ny norsk forskning som viser dette.

«Nye funn utfordrer rapporteringen i mediene om at høyreekstrem vold og terror er i vekst,» skriver forskning.no.

Samfunnet har lenge blitt advart om en vekst i høyreekstrem vold og terror i vår del av verden og flere terroreksperter har formidlet at dette er en av de største truslene vi står overfor. Men det stemmer ikke ifølge uttalelser hentet fra framleggelsen av en ny rapport.

– Dette har blitt sitert og siteringene har levd sitt eget liv, også innenfor akademia, sa Anders Ravik Jupskås da han og kolleger nylig la fram en ny rapport basert på Right-Wing Terrorism and Violence (RTV)-datasettet.

Anders Jupskås. Foto: UiO

Jupskås er nestleder ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Antall høyreekstreme angrep med dødelig utfall har gått kraftig ned i årene 1990 til 2021, finner forskerne.

– 2021 var et år med svært få angrep med dødelige utfall. Året var det tredje minst voldelige siden 1990, når vi ser på dødelige angrep, sa forskeren.

Heller ikke angrep uten dødelig utfall viser noe annet.

«I 2019 ble flere land rammet av høyreekstrem vold. Etter dette har flere myndigheter, akademikere og journalister ment å se en enorm terrortrussel i det høyreekstreme landskapet,» melder forskning.no.

– Mye tyder på at dataene som blir brukt, både er mangelfulle og inkonsekvente, sa Charlotte Tandberg da den nye norske studien ble presentert. Tandberg er vitenskapelig assistent ved Senter for ekstremismeforskning.

Mange av gjerningspersonene de siste årene har vært eldre menn. I 26 angrep med dødelig utgang i Vest-Europa siden 2015, skal det bare én gang at en av gjerningspersonene har vært under 20 år.

I 2020 og 2021 var samtlige gjerningspersoner som sto bak angrep med dødelig utgang, menn over 40 år som benyttet skytevåpen.

Mentale lidelser

På fredag ble det kjent at PST ønsker bedre tilgang til helseopplysninger. De har funnet at svært mange ekstremister har psykiske lidelser.

PST sett på forekomsten av psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser og rus i deler av sitt register, skriver NRK.

Der kommer det frem at:

  • autisme er hyppig forekommende. PST skriver at dette fremkommer ved «gjennomgang av registrerte enkelthendelser og taktiske eller operative etterretningsprodukter»
  • psykiske lidelser og rus fremstår som «gjensidig negativt forsterkende i et risikoperspektiv»
  • rusmisbruk er registrert «hos en rekke personer», både hos ekstreme islamister, høyreekstremister og hos personer som truer myndighetspersoner
  • bredden i hvilke type psykiske lidelser som er rapportert hos ekstremister økt.

Blir filmet mens de onanerer: Unge gutter presses for penger

mest lest