Norge har fått sitt første operative karbonfangstanlegg for avfallsforbrenning – og verdens første som fanger alle utslippene. Anlegget i Rakkestad ble åpnet torsdag og markerer starten på det Carbon Centric omtaler som en ny, grønn industri.
Ifølge Carbon Centric har anlegget kapasitet til å fange 10 000 tonn CO₂ i året. Teknologien er basert på Shells CANSOLV-system, og prosjektet har fått økonomisk støtte fra Enova.
Karbonfangst «fungerer faktisk«
– Dette er ikke et pilotprosjekt, det er industri i drift, sier kommersiell direktør Kenneth Juul i Carbon Centric i en pressemelding.
Han beskriver anlegget som et bevis på at karbonfangst «faktisk fungerer – her og nå», og at løsningen skal kunne skaleres til mindre utslippskilder enn dem som omfattes av statens Langskip-prosjekt.
Carbon Centric investerer ifølge egne opplysninger rundt 100 millioner kroner i Rakkestad-anlegget.
Selskapet opplyser at prosjektet er utviklet i samarbeid med lokale leverandører og støttet av Enova. Støtten ble gitt gjennom Enovas program for forstudier innen karbonfangst og -lagring, som skal bidra til teknologiutvikling i det norske industrimarkedet.
Enova er 100 % statlig eid og underlagt Klima- og miljødepartementet (KLD), har støttet Carbon Centric med 17,3 millioner kroner for prosjektet i Rakkestad, ifølge Energywatch.
Midlene kommer hovedsakelig fra statens klimafond, som finansieres gjennom avgifter på strøm og overføringer fra statsbudsjettet.
Les også: Har brukt 500 millioner – nå legges «klimaprosjekt» i Oslo på is
Myndighetene inne med satsing
Anlegget ligger ved Østfold Energis forbrenningsanlegg i Rakkestad. I tillegg til å fange utslipp produserer anlegget flytende CO₂ i matvarekvalitet, som kan brukes i næringsmiddel- og prosessindustri.
Prosjektet drives dermed i samarbeid med Østfold Energi, som eier forbrenningsanlegget i Rakkestad der karbonfangsten installeres. Selskapet er offentlig eid av Østfold-kommuner og fylkeskommunen, og har rollen som vertsanlegg for utslippene som nå fanges.
Videre, ifølge dokumenter hos Miljødirektoratet, har Østfold Energi søkt om fritak fra forbrenningsavgiften. Tiltaket skal redusere de økonomiske kostnadene ved karbonfangst og stimulere til grønnere energiproduksjon.
Selv om anlegget omtales som et industrielt gjennombrudd, innebærer det dermed fortsatt offentlige insentiver og støtteordninger – både gjennom Enova-støtten på 17,3 millioner kroner og potensielt gjennom avgiftsfritak søkt via Miljødirektoratet.
Les også: FN åpner for klima-erstatning: Nasjoner kan saksøke hverandre for kompensasjon
«Gjennombrudd» for klimateknologi
– Dette er et gjennombrudd for norsk klimateknologi. Vi viser at karbonfangst kan bli en del av hverdagen – ikke bare for de største aktørene, men også for mindre utslippskilder, sier Juul i pressemeldingen.
Han mener prosjektet legger grunnlaget for en ny verdikjede der CO₂ «ikke lenger slippes ut, men fanges, foredles og brukes om igjen».
Rakkestad-anlegget er det første prosjektet Carbon Centric utviklet i Norge og Norden. Neste i rekken er Kirkenær, som sammen med Solør Bioenergi skal utvikle karbonfangst fra et forbrenningsanlegg for biomasse.
Selv om åpningen markeres som et teknologisk gjennombrudd, stiller flere fagmiljøer spørsmål ved karbonfangst som løsning i klimapolitikken. Kritikerne peker på at teknologien krever høy energibruk og fortsatt drift av fossile eller utslippsintensive prosesser, og store investeringer – som ofte forutsetter offentlig finansiering.
Prosjektet i Rakkestad er likevel det første i sitt slag utenfor statens Langskip-prosjekt, men også dette har fått betydelig offentlig støtte gjennom Enova. For mange blir det dermed et spørsmål om hvorvidt karbonfangst faktisk kan bli lønnsomt – uten statlige subsidier i ryggen.