Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvor kommer statens sine rettigheter fra? Ja det kan man jo lure på, hvordan enkeltindividet har blitt presset til å adlyde ordre fra politikere om hvordan du skal te deg.
Noe som irriterer politikere og byråkrater aller mest er, hvorfor har vi skrevet under på disse menneskerettighetene.
Disse setter en stopper på vår tankegang om å ha 100% herredømme over menneskeheten? Nå er det ikke disse menneskerettighetene politikerne bestandig styrer etter heller, bare se på strømprisene hvordan de føyk i været mot folkets vilje, selv om vannet tilhører folket, så tror politikere og andre byråkrater at det er det vi som bestemmer, ikke folket.
Lenge forut for den «demokratiske vuggen» har det eksistert en erkjennelse om at våre grunnleggende friheter eller rettigheter som tradisjonelt tilhører enkeltmennesket, representerer ukrenkelige rettigheter i betydningen som en uatskillelig del av vår menneskelighet, dvs. iboende i oss.
Når nasjonalstaten bryter dette, opphører et politisk demokrati eller folkestyre. Det siste kunne jeg latt være å ta med, da folkestyre ikke eksisterer i vårt land, politikerne har selv valgt seg inn i posisjoner.
Staten et oppkonstruert instrument.
Det store spørsmålet blir, hvor og hvordan staten har fått sine monopolistiske rettigheter fra?
Retten til å ta rettighetene fra den enkelte borger etter sitt eget forgodtbefinnende, er en skremmende utvikling.
Her brytes frihetsprinsippet, demokrati og individets rettigheter som er basert på moralske prinsipper, som ikke kan settes til side ved å etablere statlige/offentlige lover eller regler basert på vilkårlig politiske påstander ut fra fellesskapstanken eller begrunnet i samfunnsmessig nytte.
Retten til privatliv, ytringsfrihet, rettsikkerhet har dermed blitt fratatt oss i stor grad gjennom slagord som ikke betyr noe positivt for friheten. Her står det svært dårlig til i Norge.
Grunnloven må på skraphaugen.
«En grunnlov verdt å feire», skrev tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet, angående 200 års Jubileumet i 2014.
Da lurer jeg på om han er klar over på hvilken måte denne grunnloven ble til. Man kan lure små barn til å tro på hva som helst, men at en stortingspolitiker ikke tar innover seg fakta om grunnloven opprinnelse, tyder på at det kommer inn mye grums i politikken. Da er det på tide å ta kvelden for klarne tankene litt.
Men Dag Terje som ellers virker som en grei kar, er ikke alene med å ikke plassere brikettene riktig på brettet. Man finner ikke på noe sted i denne historien, at riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 kan kalles et «Folkestyre».
Denne grunnloven fra 1814 er blitt til på en så udemokratisk måte at det savner sidestykke av galskap, både rent politisk, religiøst og kongevennlighet, som nettopp er tilpasset eliten, men tilsidesatt befolkningen i stor grad, det burde vert omvendt.
57 embetsmenn, 37 bønder og 5 godseiere ble plukket ut som representanter, og ingen kom fra Nord-Norge, og det verste er jo at det ikke ble folkeavstemning av et så viktig dokument. Min tolkning av denne bisarre opprettelsen av en grunnlov bli at denne boka bør levers på et museum snarest mulig.
Hele prosessen kokte ned til et kompromiss mellom «den norske eliten» som bestod av Unionspartiet og Selvstendighetspartiet.
Tyven:
Den lille handlekraftige men frekke tyven skaffet embetsstanden en stor mulighet for politisk innflytelse avført av den Danske kongen Kristian Fredrik, som utformet et politisk system med nøkkelrolle for seg selv.
Dette skjedde rett foran nesen på 900,000 nordmenn som ble snytt for en folkeavstemning som er en selvfølge. I en så viktig sak og historie som handlet om landets innbyggere.
Grunnloven fra 1814 kan sies å ha ingen autoritet til dagens befolkning, kun de 112 medlemmene i riksforsamlingen på Eidsvoll er bundet av denne grunnloven.
Ingen andre fikk anledning til å si sin mening. Dette er arven etter «Kong Salomo». Grunnloven er kun til for et statlig landeveisrøveri mot befolkningen.
Nyttårstalen til Kong Harald for noen år tilbake er et klassisk eksempel på hvordan grunnloven kan brukes uten legitimitet.
Nå er det tvilsomt om ikke Kongen er klar over tilberedelsen av grunnloven, men snakker allikevel mot bedre vitende, Ikke ulikt alle som slipper til med sin misjonære holdning og grunnloven som sannhetsvitne når makta skal slikkes opp etter ryggsøylen.
Brudstykke av talen til til KOngen
«På samme måte som kjærligheten er et fundament, er Grunnloven et fundament for nasjonen Norge.»
«Når dette ikke skjer (altså overgrep på enkeltmenneske) i Norge i dag, er det fordi Grunnloven beskytter oss mot denne type maktmisbruk».
Man må jo spørre seg på hvilken planet Kongen befinner seg med slike påstander, hvor det etter kongens mening ikke finnes maktmisbruk i Norge, men som eksisterer hver eneste dag i landet vårt, smått og stort.
Kongen fortsetter:
«Grunnloven beskytter folket – og sikrer folkestyre. Men den minner også om at det følger både rettigheter og plikter med å være en samfunnsborger»
(Han er ikke alene om å si dette)
Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde lite med «Folkestyre» å gjøre gjennom denne udemokratiske prosessen i 1814.
Det er tydelig at Kongen oppgave er å klippe snorer og å holde festtaler, det er han god til, men sannhetsgestalten og realitetene er ofte på avveie.
Er dette en forpliktelse?
Positivistene bruker Grunnloven med å hevde at innbetaling av skatter og avgifter er en forpliktelse. Min påstand blir det motsatte, da grunnloven ikke har legitimitet. Jeg lurer på hva du vil si når jeg viser deg et eksempel på hvordan det skjedde.
Hva hadde du sagt om Tonje Brenna, Jonas Gard Støre, Sylvi Listhaug, Odd Reitan, Kjell Inge Røkke, John Fredriksen, Løvenskiold, Tor Jacob Solberg (Bondelagsleder). Stig Arild Helgesen (Sauebonde), og Treschow hadde kommet på Bogstad Herregård og skrevet en grunnlov, uten å ha spurt folket om hva de syntes om produktet?
Og at ingen fikk stemme over det viktigste dokumentet i norsk historie, og samtidig forlange at hele den norske befolkningen på 5,5 millioner skulle etterleve denne?
Hadde vi tatt dette på alvor, selv naive Nordmenn hadde ledd seg skakk i hjel, eller ringt en eller annen avdeling for bedre helse.
På 80-tallet sa økofilosofen Arne Næss: «Vi nordmenn har råd til å være naive».
De som tror at myndighetspersoner handler med legitimitet og autoritet med støtte i grunnloven, handler uten legitimitet eller autoritet.
Siv Jensen innførte på sin vakt, ordre til bankene om å ettergå hva kundene deres brukte pengene sine på.
Bankene truet pr. brev at vi stopper utbetaling av lønna di om du ikke etterkommer vårt krav. Det kom nesten ikke et pip fra folket da folket er blitt underkuet lenge nok til at det klokeste var å holde kjeft.
Et godt eksempel på maktutfoldelse, med tå friheten fra folket om å få lov til å bestemme over sine egne penger. Dette også en sur påminnelse av Kongens tale om Folkestyre og overgrep.
Du må være Positivist om man ønsker å vedta grunnloven som bindende, intet mindre. Grunnloven er rigget slik at den kan umyndiggjøre individet totalt om man ønsker det. Nordmenn tror de sovner i et demokrati, men våkner i et diktatur, uten synlige reaksjoner. Men så er vi også dømt av en hel verden som de mest naive menneskene på jordkloden.
Det er snart en million maktmennesker her i lille landet Norge, som bruker sin arbeidstid til å finkjemme landet for nye avstraffelser. Mens innbyggerne selv lener seg tilbake med et glass rødvin og sier tilfreds: «Ja det er sannelig bra at myndighetene tar disse utlendingen
Som driver med hvitvasking av penger», Uten å forstå at de selv blir fanget i nettet?
God Jul, og pass på pungen!