Norge: Nesten halvparten mener begrepet «stedfortrederkrig» beskriver vestlige lands rolle i Ukraina

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 17. november 2026 | 13:17

Nesten halvparten av nordmenn mener begrepet «stedfortrederkrig» beskriver vestlige lands rolle i krigen i Ukraina. Bare 17 prosent er uenige, viser en ny Opinion-undersøkelse for iNyheter. Omtrent like mange Ap-velgere som Frp-velgere mener betegnelsen er treffende.

iNyheter har fått analyseselskapet Opinion til å undersøke nordmenns holdninger til krigen i Ukraina. Undersøkelsen ble gjennomført 4.–11. november 2026 og omfatter 1005 respondenter over 18 år.

Målingen består av ti spørsmål om blant annet norsk militær og økonomisk støtte, fredsforhandlinger, Ukrainas territorielle mål, risikoen for atomkrig og forholdet mellom NATO og Russland.

Dette er den tredje artikkelen i serien. Tidligere har iNyheter omtalt nordmenns syn på en norsk rolle i fredsforhandlinger og vurderingene av Norges militære og økonomiske støtte til Ukraina.

Nesten tre ganger så mange enige som uenige

Et av spørsmålene i undersøkelsen handler om hvorvidt krigen i Ukraina kan karakteriseres som en stedfortrederkrig.

Opinion stilte følgende spørsmål:

«Begrepet «stedfortrederkrig» brukes om konflikter der eksterne makter støtter en stridende part for å fremme egne strategiske interesser, uten selv å være direkte i krig med motparten. Er du enig eller uenig i at dette begrepet beskriver vestlige lands rolle i krigen i Ukraina?»

Hele 47,1 prosent svarer at de er helt eller litt enige i denne beskrivelsen. Bare 16,9 prosent er litt eller helt uenige.

Ytterligere 16,6 prosent svarer verken enig eller uenig, mens 19,4 prosent oppgir at de ikke vet.

OPINION FOR INYHETER
Nesten halvparten mener «stedfortrederkrig» beskriver Vestens rolle
Enige (helt + litt)47,1 %
Verken enige eller uenige16,6 %
Uenige (litt + helt)16,9 %
Vet ikke19,4 %
Full svarfordeling: helt enig 14,2 %, litt enig 32,8 %, verken enig eller uenig 16,6 %, litt uenig 7,8 %, helt uenig 9,2 %, vet ikke 19,4 %. «Enige» og «uenige» er slått sammen fra råtall før avrunding. Kilde: Opinion for iNyheter, 4.–11. november 2026 (n=1005).

Det er dermed nesten tre ganger så mange som er enige som uenige i at betegnelsen «stedfortrederkrig» beskriver Vestens rolle i Ukraina.

Samtidig er det en betydelig gruppe som ikke tar stilling. Til sammen 36 prosent svarer enten «verken enig eller uenig» eller «vet ikke».

Ser vi på de enkelte svaralternativene, er 14,2 prosent helt enige og 32,8 prosent litt enige. På motsatt side er 7,8 prosent litt uenige og 9,2 prosent helt uenige.

Det er altså langt flere som uttrykker moderat enighet enn som slutter seg fullt ut til beskrivelsen.

Ap- og Frp-velgere mener nesten det samme

Et av de mest interessante funnene er den store likheten mellom Arbeiderpartiets og Fremskrittspartiets velgere.

Blant Ap-velgerne er 50,8 prosent helt eller litt enige i at begrepet «stedfortrederkrig» beskriver Vestens rolle i Ukraina.

Blant Frp-velgerne er andelen 51,7 prosent.

Forskjellen mellom de to velgergruppene er dermed mindre enn ett prosentpoeng.

Dette står i kontrast til resultatene fra iNyheters tidligere artikkel om Ukraina-støtten.

Der mente hele 54,6 prosent av Frp-velgerne at Norges samlede støtte til Ukraina er for stor, mens bare 12,2 prosent av Ap-velgerne mente det samme.

De to velgergruppene har altså svært forskjellige oppfatninger av hvor mye Norge bør støtte Ukraina, men omtrent like mange mener at betegnelsen «stedfortrederkrig» er treffende.

OPINION FOR INYHETER
Ap- og Frp-velgere omtrent like enige
■ Enige   ■ Verken eller   ■ Uenige   ■ Vet ikke
Arbeiderpartiet (n=181)50,8 % enige · 24,9 % uenige
Fremskrittspartiet (n=207)51,7 % enige · 11,1 % uenige
Høyre (n=112)41,1 % enige · 21,4 % uenige
Rødt (n=106)41,5 % enige · 27,4 % uenige
Fordeling innen hver velgergruppe. «Enige» er helt eller litt enige; «uenige» er litt eller helt uenige. Nøytrale og «vet ikke» inngår i stolpene. Kilde: Opinion for iNyheter, 4.–11. november 2026.

Det er likevel noen forskjeller mellom Ap- og Frp-velgerne.

Blant Ap-velgerne er 24,9 prosent uenige i betegnelsen, mot bare 11,1 prosent av Frp-velgerne.

Frp-velgerne velger derimot oftere det nøytrale svaralternativet. Det gjør 24,2 prosent, mot 14,9 prosent blant Ap-velgerne.

Blant Høyres velgere er 41,1 prosent enige i betegnelsen og 21,4 prosent uenige.

Rødt-velgerne fordeler seg på omtrent samme måte når det gjelder enighet, med 41,5 prosent enige. Her er imidlertid 27,4 prosent uenige.

Det er dermed flere som er enige enn uenige i betegnelsen blant velgerne til alle de fire største partigruppene i undersøkelsen.

Resultatene viser at synet på hvorvidt Ukraina-krigen kan beskrives som en stedfortrederkrig, ikke følger noen enkel høyre–venstre-deling.

Store forskjeller mellom kvinner og menn

Undersøkelsen avdekker også betydelige kjønnsforskjeller.

Blant mennene er 53,4 prosent enige i at betegnelsen «stedfortrederkrig» beskriver Vestens rolle i Ukraina. Blant kvinnene er andelen 41,5 prosent.

Forskjellen er på nesten 12 prosentpoeng.

Samtidig er det flere menn enn kvinner som er direkte uenige. Det gjelder 20,9 prosent av mennene, mot 13,5 prosent av kvinnene.

Den klart største kjønnsforskjellen gjelder imidlertid dem som svarer «vet ikke».

Mens bare 6,8 prosent av mennene ikke vet hva de skal svare, gjelder dette hele 30,5 prosent av kvinnene.

OPINION FOR INYHETER
Kvinner og yngre svarer oftere «vet ikke»
■ Enige   ■ Verken eller   ■ Uenige   ■ Vet ikke
Kjønn
Menn (n=470)53,4 % enige · 20,9 % uenige
Kvinner (n=535)41,5 % enige · 13,5 % uenige
Alder
Under 30 år (n=126)39,7 % enige · 11,9 % uenige
50 år og eldre (n=565)49,7 % enige · 20,0 % uenige
Andel innenfor hver gruppe. Gruppen under 30 år omfatter 126 respondenter og har større usikkerhet. Kilde: Opinion for iNyheter, 4.–11. november 2026.

[HER SKAL FIGUR 3 – KJØNNS- OG ALDERSFORSKJELLENE]

Dette er en av de største forskjellene mellom kvinner og menn i hele undersøkelsen.

Den høye andelen kvinner som svarer «vet ikke», gjør at vi bør være forsiktige med å tolke den lavere oppslutningen om betegnelsen som uttrykk for større motstand.

Også alder spiller en rolle.

Blant respondentene under 30 år er 39,7 prosent enige i betegnelsen, mens 49,7 prosent av dem som er 50 år eller eldre, er enige.

De yngste er samtidig langt mer usikre. Hele 29,4 prosent under 30 år svarer «vet ikke», mot 15,4 prosent blant dem over 50 år.

Aldersgruppen under 30 år omfatter 126 respondenter. Resultatene for denne gruppen må derfor tolkes med noe større forsiktighet.

Det er også forskjeller etter utdanning. Blant respondenter med universitets- eller høyskoleutdanning på inntil tre år er 54,7 prosent enige i betegnelsen, mot 42,4 prosent blant dem med utdanning til og med videregående skole eller kortere utdanning etter videregående.

Blant dem med minst fire års universitets- eller høyskoleutdanning er andelen 45,7 prosent. Det er dermed ikke noen entydig sammenheng mellom lengre utdanning og oppslutningen om betegnelsen.

Bruker Nato/Vesten Ukraina som "stedfortreder" i krigen mot Russland?

View Results

Loading ... Loading ...

mest lest