Statsministerens kontor erkjenner nå at dokumentene Terje Rød-Larsen oppbevarte hjemme, burde vært i Utenriksdepartementets arkiv. Men i svaret på syv konkrete spørsmål fra iNyheter forsvarer SMK fortsatt den tidligere forståelsen av Rød-Larsens ansettelsesforhold. Flere av spørsmålene blir ikke besvart direkte.
– I ettertid er det blitt klart at Terje Rød-Larsen oppbevarte dokumenter som burde vært i Utenriksdepartementets arkiv.
Det skriver kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor (SMK) i et skriftlig svar til Ole Asbjørn Ness.
Svaret kommer etter at Ness i podkasten «Ness» intervjuet historieprofessor Hilde Henriksen Waage om de forsvunne dokumentene fra Oslo-prosessen i 1993.
Waage har gjennom mer enn 20 år etterlyst dokumentene og rettet kraftig kritikk mot daværende utenriksminister, nå statsminister Jonas Gahr Støre.
Ness har forelagt SMK seks konkrete beskyldninger og syv spørsmål, blant annet om Støre ga uriktige opplysninger om dokumentene, om han bidro til å stanse arbeidet med å få dem tilbake, og om han har beskyttet Terje Rød-Larsen og Mona Juul.
SMK har svart i en samlet uttalelse, men uten å kommentere alle spørsmålene direkte.
– Burde vært arkivert i 1993
Det mest sentrale i svaret er erkjennelsen av at deler av dokumentmaterialet burde vært i UDs arkiv.
– UD burde sørget for at disse dokumentene ble arkivert i forbindelse med inngåelsen av Oslo-avtalen i 1993, skriver Hjukse.
Da UD undersøkte saken i 2006, tok departementet kontakt med Mona Juul og Jan Egeland, som begge hadde vært ansatt i UD under Oslo-prosessen.
Hjukse forklarer at departementets vurderinger den gangen bygget på en forståelse av at Rød-Larsen ikke var omfattet av UDs arkivplikt.
– Begrunnelsen var at han frem til og under undertegningen av Oslo-avtalen ikke var ansatt i UD, men i Fafo.
Det var på dette grunnlaget UD i 2006 uttalte at det ikke manglet dokumenter fra Rød-Larsen i departementets arkiver.
SMK erkjenner nå at vurderingen kunne vært grundigere.
– Med det vi vet i dag, kunne det vært gjort en mer inngående og nyansert arkivfaglig vurdering den gang, skriver Hjukse.
Denne formuleringen innebærer en erkjennelse av svakheter ved den daværende vurderingen, men SMK sier ikke uttrykkelig at Støre ga uriktige opplysninger i 2006 eller 2012.
Ga Stortinget feil opplysninger?
Et annet sentralt spørsmål gjelder Støres uttalelser under kontrollhøringen i Stortinget 30. september 2026.
Der uttalte statsministeren:
– Terje Rød-Larsen, så vidt jeg har oversikt over, har ikke arbeidet for UD med unntak av på et tidspunkt da statsminister Bondevik og utenriksminister Vollebæk utnevnte ham til norsk Midtøsten-utsending i en kort tid på slutten av 1990-tallet før han gikk over til FN.
Dette fremgår av Stortingets offisielle referat fra høringen.
Men ifølge dokumentasjonen Ness har vist til overfor SMK, ble Rød-Larsen engasjert som spesialrådgiver i UD allerede 25. oktober 1993. Engasjementet skal ha omfattet kontorplass, godtgjørelse og diplomatpass.
Dette var etter at Oslo-avtalen ble undertegnet 13. september samme år, men flere år før den perioden Støre trakk frem i Stortinget.
Ness har derfor spurt om Støres uttalelse var riktig, og om han har rettet eller vil rette opplysningene overfor Stortinget.
I svaret understreker SMK at statsministeren tok forbehold om sin kjennskap til ansettelsesforholdet.
– Rød-Larsen jobbet ikke i UD mens forhandlingene og signeringen av Oslo-avtalen pågikk. Det er offentlig kjent, blant annet fra Stortingets egne nettsider, at han var ansatt i en periode etter at Oslo-avtalen ble signert, skriver Hjukse.
SMK bestrider dermed ikke at Rød-Larsen senere arbeidet i departementet.
Det gis imidlertid ikke noe direkte svar på spørsmålet om Støre vil korrigere uttalelsen fra september, der han bare nevnte engasjementet på slutten av 1990-tallet.
– Stanset hele prosessen
Hilde Henriksen Waage mener Støres håndtering av dokumentene i 2006 hadde alvorlige konsekvenser.
Da hun på oppdrag fra UD undersøkte Norges rolle i Oslo-prosessen tidlig på 2000-tallet, oppdaget hun at dokumenter fra de hemmelige forhandlingene i 1993 manglet.
Samtidig fant hun henvisninger til norske dokumenter i israelske arkiver og memoarer.
Da Terje Rød-Larsen i 2006 erkjente å ha et omfattende privat arkiv, forsøkte Riksarkivaren å få tilgang til materialet.
Men UD uttalte at ingen dokumenter var savnet, og at saken var avsluttet.
Waage mener denne uttalelsen i praksis hindret arbeidet med å få dokumentene tilbake.
– Det Jonas Gahr Støre gjør der, er jo at han stopper hele prosessen, sier hun i podkasten.
Hun har også vist til at det allerede den gangen forelå juridiske vurderinger av dokumentenes status.
SMK kommenterer ikke direkte Waages beskyldning om at Støre stanset prosessen.
I stedet viser Hjukse til at UD kontaktet Juul og Egeland, og til den arkivfaglige forståelsen som ble lagt til grunn i 2006.
Støre har tidligere, også under stortingshøringen, forklart at UD ønsket at Rød-Larsens arkiv skulle bli overlevert til et nasjonalt arkiv, men at Rød-Larsen motsatte seg dette.
Dokumentene dukket opp i kjelleren
Bakgrunnen for den fornyede debatten er at Økokrim under etterforskningen av Rød-Larsens og Juuls forbindelser til Jeffrey Epstein kom over store mengder dokumenter i ekteparets hjem på Frogner i Oslo.
Materialet inneholder dokumenter fra de hemmelige fredsforhandlingene mellom Israel og PLO i 1993.
Den 5. november offentliggjorde Utenriksdepartementet og Nasjonalarkivet flere tusen sider fra samlingen.
UD opplyste da at samlingen omfatter både originaldokumenter, kopier, private papirer og dokumenter som ikke tidligere fantes i departementets arkiver.
Departementet understreket samtidig at det ikke hadde foretatt noen fullstendig inndeling mellom dokumenter som var arkivpliktige, private eller tilhørte andre.
Nettopp dette skillet står sentralt i striden.
Waage mener norske myndigheter helt fra begynnelsen burde ha behandlet dokumentene som materiale knyttet til statens fredsforhandlinger, uavhengig av Rød-Larsens formelle ansettelsesforhold.
SMKs nye svar erkjenner at dokumenter som burde vært i UDs arkiv, ble oppbevart hos ekteparet.
Men det besvarer ikke fullt ut spørsmålet om hvorfor departementet i 2006 erklærte saken avsluttet uten å ha gjennomgått Rød-Larsens arkiv.
Svarte ikke på beskyldningen om beskyttelse
Ness stilte også statsministeren et direkte spørsmål om hans forhold til Rød-Larsen og Juul.
I podkasten har Ness hevdet at Støre har holdt en beskyttende hånd over ekteparet og dokumentene de ikke leverte tilbake.
Waage har på sin side antydet at norske myndigheters ønske om å bevare fortellingen om Norge som fredsnasjon, og betydningen av Rød-Larsens internasjonale nettverk, kan være en del av forklaringen på håndteringen av saken.
Beskyldningen om at Støre har beskyttet ekteparet, er ikke dokumentert som et faktisk forhold.
Men den ble uttrykkelig forelagt statsministeren.
– Holdt du en beskyttende hånd over Rød-Larsen og Juul? spurte Ness.
SMK svarer ikke direkte på dette spørsmålet i tilsvaret.
Det samme gjelder spørsmålet om Støre selv var med på å utforme uttalelsen fra UD i 2006.
En tidligere pressetalsperson i UD har ifølge en rettelse publisert av VG opplyst at uttalelsen ble gitt etter at departementet på bestilling fra Støre hadde undersøkt og drøftet saken og blitt enig om hva som skulle sies.
Dette spørsmålet blir heller ikke direkte avklart i det nye svaret fra SMK.
Ingen beklagelse til Waage
Et siste spørsmål fra Ness gjelder behandlingen av professor Hilde Henriksen Waage.
Hun har fortalt om betydelig motstand etter at hun i 2004 offentliggjorde en forskningsrapport som utfordret den etablerte historien om Norges rolle under Oslo-forhandlingene.
Waage mener Utenriksdepartementet behandlet henne som en politisk motstander snarere enn som en uavhengig forsker.
Hun har særlig reagert på uttalelser fra daværende statssekretær Raymond Johansen i 2007 og Støres senere forsvar av at departementet kritiserte forskningen hennes.
– Jeg er ikke en politisk aktør, understreker Waage i podkasten.
Ness har derfor spurt statsministeren:
– Skylder du Hilde Henriksen Waage en beklagelse?
Spørsmålet blir ikke besvart i uttalelsen fra SMK.
– Hvorfor kan han ikke bare innrømme denne saken?
Waage arbeider nå med å gjennomgå rundt 21.000 sider fra det gjenfunne arkivmaterialet.
Hun forteller at hun allerede har funnet dokumenter som kaster nytt lys over Rød-Larsens tilknytning til UD, og materiale som viser hvordan hennes egen forskning ble møtt av sentrale deltakere i Oslo-prosessen.
Professoren mener Støre ville vært tjent med å forklare saken tydeligere og erkjenne eventuelle feil.
– Jeg tror jo at statsministeren ville ha tjent på å forklare denne saken. Sånn var det. For det tror jeg egentlig han også ville fått forståelse for, i stedet for å vikle seg inn i alle forklaringer og bortforklaringer, sier hun.
Hun understreker at det ikke er hennes oppgave som historiker å avsi noen politisk dom over statsministeren.
Men hun mener håndteringen av dokumentene fortsatt reiser spørsmål som ikke er tilfredsstillende besvart.
– Hvorfor kan han ikke bare innrømme denne saken og bli ferdig med den?
Statsministerens kontor har fått anledning til å kommentere beskyldningene. Svaret fra kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse er gjengitt i artikkelen.
