Analysebyrået Ipsos publiserte nylig den ferske studien om nivået av tillit til forskjellige typer profesjoner. Blant de lavest vurdert finner vi politikere, regjeringsmedlemmer, mediesjefer og journalister.
Ipsos’ Global Trustwhorthiness Index har siden den først ble gjennomført i 2018 årlig kartlagt folkets tillit til ulike yrker, med både globale og norske funn. Den verdensspennende delen av rapporten er en omfattende studie på tvers av 28 land.
I Norge er det leger som troner øverst i rangeringen av pålitelighet med 63 % som scorer dem en eller to av fem for pålitelighet. Rett under ligger dommere og politiet. 58 % av befolkningen vurderer dommere og politiet som pålitelige. Lavest vurdert finner vi reklame- og mediesjefer. Rett over dette yrket finner vi politikere generelt og regjeringsmedlemmer, skriver Ipsos på sine nettsider.
Deretter kommer journalister.
Det er med andre ord de som jobber med politikk som får gjennomgå.
Samtidig som Ipsos har målt pålitelighet, har de også målt upålitelighet til yrkene. Også her er det politikere, regjeringsmedlemmer, reklame- og mediesjefer samt journalister som er de som kommer verst ut.
Les også: R.I.P Resett: Dette vil vi med iNyheter
Med 48 prosent er det nesten halve befolkningen som anser politikere som upålitelige. Det er 6 prosentpoeng mer enn det var i 2021. Regjeringsmedlemmer er derimot de med høyest økning. Hele 11 prosentpoeng flere, opp til 44 prosent, mener nå regjeringsmedlemmene er upålitelige.
Artikkelen fortsetter.
iNyheter har tatt en samtale med leder for partiet Konservativt, Erik Selle.
– Hva tror du er årsaken til at en så stor andel av befolkningen ikke har tillit til disse maktinstansene?
– Det begynner å bli tydelig for befolkningen at mediene ikke lenger er den fjerde statsmakt som skal våke over makta. Mainstream media er selv en del av makt og politikk. De er aktører med politisk påvirkning som agenda, sier partilederen.
Berettiget mistillit, forklarer Erik Selle.
– Politikere som har flyttet makt fra velger-makt til parti-makt er det grunn til å miste tilliten til. Politikere som ikke vil ha folkeavstemninger om store nasjonale og strategiske spørsmål som ikke er varslet i egne partiprogrammer før stortingsvalg, er det grunn til å stille spørsmål ved, sier han, og følger opp med:
– Energikrisen viser at den ledende eliten i både parti og medier ikke vil løse problemet, mens en stor del av politikerne ikke synes å forstå problemet.
Nå er det på tide å finne erstattere, mener han.
– Når topp-politikerne åpenbart styrer med større EU-lojalitet enn nasjonal-lokalitet, i et land som har sagt nei til EU to ganger, ja da bør velgerne våkne og se seg om etter alternativer.
Og løsningen er, i følge Konservativt, en omorganisering av hvordan mediepolitikken i Norge er strukturert.
– For demokratiet er det nå viktig med en ny mediepolitikk hvor pressestøtten fjernes, og hvor alle medier stilles likt! Man kan faktisk snakke om en bred ny-dissenterbevegelse i Norge, og behovet for bredde i den norske medieflora har aldri vært tydeligere. Når ytringsfrihetskommisjonen later som vi ikke har problemer med ytringsfrihet i Norge, og samrøret mellom msm og politikken er så tett, så vil nok dette slå tilbake i form av synkende tillit. Dét er begynnelsen på en prosess hvor folkestyre og ytringsfrihet forhåpentligvis kan styrkes i landet.
SETTER DU PRIS PÅ DENNE ARTIKKELEN? INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 ELLER BANK 1506.80.92768
Småpartilederne svarer om novemberoppslutningen: – Vi trenger å kutte stort i unødvendig fjas (+)