Dette er en kommentar.
Det var en historie nesten for god til å være sann. Å komme fra intet i februar 2020, gjennom et svakt resultat på 0,3 prosent i stortingsvalget 2021 til å stige kraftig på målingene fra høsten 2022 og ende på over 3 prosent og 248 representanter etter lokalvalget ifjor.
Etter valget har målingene vært enda bedre. Med de fleste over sperregrensen på 4 prosent og en måling sågar på 6,1 prosent. Industri- og næringspartiet har ligget i vippeposisjon mellom blokkene hadde det vært stortingsvalg nå.
Men det kan fort ta slutt.
Nå er de etablerte mediene fulle av artikler, og kommentarer, om intern uro og sterk kritikk mot partileder og grunnlegger Owe Ingemann Waltherzøe. Fredag kveld skal det være et ekstraordinært landsstyremøte innkalt av et arbeidsutvalg der de to nestlederne sitter, men mot partilederens vilje. Det er uklart etter vedtektene om landsstyret i det hele tatt er et organ etter landsmøtet i fjor.
Waltherzøe er anklaget for å opptre bøllete og som «diktator». Noen personer i partiet har åpenbart lekket interne eposter og kritikk til mediene i stort omfang, og mediene har villig vekk skrevet om konflikten. Men det meste er anonymt.
De andre stortingspartiene må gni seg i hendene. Her er det som var et parti som alvorlig kunne utfordre og stille seg utenfor folden, i ferd med å brenne ned på grunn av interne pyromaner. De trengte ingen hjelp utenfra overhodet.
Partiet har fått 14.000 medlemmer og er med det på samme nivå som Rødt, og de har dobbelt så mange medlemmer som Venstre.
Så hvem er alle disse?
Det er åpenbart at INP har tiltrukket seg et bredt spekter av folk. Men blant disse finnes det naturligvis også opportunister og regelrette kranglefanter som har prøvd seg, men blitt kastet ut fra andre partier og fora tidligere. Mange er godt oppe i årene.
I en slik situasjon er det ekstremt viktig for en partiledelse å ha mulighet til å fjerne folk som av ulike grunner gjør for mye ut av seg selv, eller som har ideer som ikke er taktisk å fremme. En så raskt voksende organisasjone har ikke «satt seg». Hvis det ikke holdes stram kontroll, blir det som å gjete katter.
Ikke i noe politisk parti idag er det reelt demokrati slik at medlemmene bestemmer. Partidemokrati er en illusjon. Partiene styres fra toppen med hård hånd, og alle reelle forsøk på å utfordre ledelsen har ett utfall: Man blir skjøvet ut, og hvis man ikke føyer seg, blir man under et eller annet påskudd ekskludert.
Lekkasjene til mediene fra folk i partiet som etterspør med demokrati og føler seg overkjørt av partiledelsen viser at noen lever i en illusjon om hva som skal til eller hva som er mulig i et politisk parti. Med hundre mennesker, har man hundre ulike meninger. Alle kan ikke få det som de vil. Og med 14.000….
Skal INP ha noen mulighet til å lykkes, må de komme ut med et nokså forent budskap og politikken må derfor bestemmes nasjonalt av noen få personer. Man har ikke tid til endeløse diskusjoner der ulike folk med skråsikre meninger skal få gjennomslag. Blant proteststemmer vil det nettopp være mange verdensmestre som har slipt knivene på Facebook i mange år og som har løsningen på det meste.
Det var strømkrise og folks frustrasjon med overnasjonale løsninger og en ensidig politisk dreining mot nedbygging av lønnsom industri og næringsutbygging i bytte mot ideologisk drevet klimatilpasning som har brakt INP frem i proteststemmenes bevissthet.
I Waltherzøe har partiet hatt en folkelig fremtoning som har lykkes i å få partiet fremstilt som et sentrumsparti i verdispørsmål og som dermed ikke har blitt brunbeiset og omtalt som noen (i beste fall rare) ekstremister. INP fikk en overraskende positiv behandling i de etablerte mediene før lokalvalgene, og det er i all hovedsak Waltherzøes ære. Han var ansiktet utad. Han har dermed også tiltrukket seg mange bra lokale frontfigurerer med tillit i sine lokalmiljøer.
Det er all grunn til å tro at dette «opprøret» mot Waltherzøe i realiteten kommer fra en nokså liten gruppe på 10-15 personer som har ambisjoner på egne vegne. For det store flertall i partiet har ingen slike erfaringer med partilederen som det nå skrives om i mediene.
Måten det aktivt jobbes for å kvitte seg med partilederen, inkludert fra en 77 år gammel mann som ble tilsatt som generalsekretær så sent som i november, og hvor flere fylkesledere er med på notene, er nok til å gjøre de fleste paranoide. Desto mer disse intrigemakerne jobber for å fjerne Waltherzøe, jo mer av den autoritære atferden som han er kritisert for er det nødvendig at han bruker for å gjenvinne kontroll.
Og forsøkene på å fjerne Waltherzøe, skulle det lykkes, vil innebære slutten på partiet som et troverdig alternativ. Kritikerne, som selv ønsker seg makt og posisjoner, forstår ikke at de sager av den grenen de selv sitter på og som ikke minst Waltherzøe har dyrket frem. Dert finnes ingen andre kjente og kapable navn i INP til å ta over. Det er ingen med karisma eller politiske og organisatoriske evner som noen har hørt om. «Kuppmakerne» er bakspillere forent mot en felles fiende (Waltherzøe) og det er det.
Det navnet som er brakt opp som et nytt alternativ som partileder er tidligere Finansavisen-journalist Kjell Erik Eilertsen. Jeg har ikke noe vondt å si om ham, og jeg kjenner ham, men som partileder nå vil han ikke være noe alternativ. De etablerte mediene har satt stigma på Eilertsen som en innvandrings- og islamfiendtlig mann. Skulle han bli partileder, kommer de til å skrive om INP som de skriver om Norgesdemokratene. I den grad de i det hele tatt kommer til å skrive om INP med Eilertsen ved roret, er det «drittpakker» og brunbeising som kommer til å komme.
Det er selvfølgelig urettferdig at de etablerte mediene opererer slik, men de har «svartelister» over folk som «ikke skal legitimeres». Jeg er også på disse listene. Eilertsen og undertegnede er definerte som «farlige» fordi vi har evnen til å formulere og forsvare oss.
Det tror jeg også Eilertsen selv forstår. Med ham på topp, vil partiet av mediene bli fremstilt som islam- og innvandringsfiendtlig. Det er ikke han selv som har lansert seg. Eilertsen kan lese hvor landet ligger. Eilertsen er skarp, han kan formulere politikk og kommer forhåpentlig inn på Stortinget ved å være i bakrommet og jobbe med sin innflytelse på Facebook. Men han vil ikke bli invitert ofte til NRK før stortingsplassen eventuelt er et faktum. Garantert.
Waltherzøe er ikke perfekt. Jeg har selv kritisert ham for å stotre og gjøre en dårlig figur på NRK Debatten. Men han er det beste (og eneste) INP har. Han fremstår som folkelig og med god moral. Hvis han ryker i dette kuppforsøket mot ham fra en gjeng folk som ikke forstår hva som kreves, men som mener seg kloke nok til å bli hørt, er det slutten på realismen i noen stortingsplasser på noen i INP i 2025.
INP, ikke minst de som nå håper å få fjernet Waltherzøe, må heller samle seg om det de bør gjøre: Innse at den sentrale ledelsen må skjære gjennom og fatte beslutninger, og at de alle har interesse av å jobbe for å gjøre Waltherzøe bedre. Og forbedringspotensiale i lederskapet er det, men det er det mitt inntrykk at han forstår selv.
Skulle Waltherzøe nå forsvinner vil han skuffe partimedlemmen og sikkert 9O prosent av de som har stemt på ham. Kuppemakerne har ikke partiet i ryggen for det de gjør. Overhodet. De er en liten fraksjon som er forent i maktbegjær og en trolig urimelig stor tro på egne evner. De kommer ikke til å være enige om noe som helst to dager etter at Waltherzøe eventuelt er ute.
Dette er skjebnetimer for partiet.