Korttidsutleie gjennom tjenester som Airbnb kan stå foran langt strengere reguleringer. EU har gjort boligpolitikk til et hovedanliggende og vil begrense korttidsutleie for å dempe boligprisene. Nå vurderer også den norske regjeringen lovendringer som kan gi kommunene mer makt.

I Norge er regelverket for korttidsutleie uklart, og mange kommuner sliter med håndheving. I Vågan kommune i Lofoten har omfattende Airbnb-utleie gjort vanlige boliger til hotellrom, uten at kommunen har oversikt over omfanget. Kommunalsjef Torbjørn Ollestad mener dagens regler ikke strekker til.

– Verktøykassen for kommunen er for liten, sier Ollestad til Aftenposten.

Boligkrise

Han etterlyser klare grenser for hvor mange dager en bolig kan leies ut før det regnes som næringsvirksomhet, og tilgang til data fra utleieplattformer. Uten slik informasjon er det vanskelig å bevise ulovlig utleie, og tvilstilfeller blir liggende.

Bakgrunnen for EUs innstramming er en voksende boligkrise. Boligprisene i eurosonen har økt kraftig det siste tiåret, og studier viser at høy konsentrasjon av korttidsutleie kan presse leieprisene opp med opptil 40 prosent. EU-kommisjonen planlegger derfor en egen «Affordable Housing Act» i 2026, der korttidsutleie blir en del av løsningen.

Frykter begrenset handlingsrom

Også Norge følger utviklingen tett. Regjeringen peker på EUs nye datarapporteringsregler, som pålegger plattformer som Airbnb å dele detaljerte utleiedata med myndighetene. Kommunalminister Bjørnar Skjæran sier regjeringen nå vurderer endringer i plan- og bygningsloven for å gi kommunene bedre innsyn.

– Det vi i første omgang ser på, er å gi kommunene mulighet til å hente inn informasjon direkte fra utleieplattformer ved mistanke om ulovlig korttidsutleie, sier Skjæran.

Tilbake i Vågan frykter kommunen at handlingsrommet fortsatt blir for lite. Ifølge Ollestad kan bare de mest åpenbare tilfellene stanses i dag, mens resten glipper – til tross for store konsekvenser for boligmarkedet og lokalsamfunnet.