Uttalelsen kommer fra Jaroslaw Sobon, som er tidligere leder av Innvandrerrådet i Stavanger.

Uttalelsen kommer som reaksjon på tall fra SSB som viser lav, og fallende, deltakelse fra innvandrere ved siste kommune- og fylkestingsvalg han kommer med dommen.

Av alle stemmeberettigede i det norske lokalvalget i 2023 utgjorde norske statsborgere med innvandrerbakgrunn 399 600 personer, eller 9 prosent av alle stemmeberettigede. Stemmeberettigede utenlandske statsborgere var 358 400 personer, og utgjorde omtrent 8 prosent.

Har man bodd tre år i Norge kan man stemme ved lokalvalg selv om man er utenlandsk statsborger.

Valgdeltakelsen blant innvandrere med norske statsborgskap ved lokalvalget i 2023 var på 38 prosent, som er en nedgang på 7 prosentpoeng fra forrige lokalvalg og 32 prosentpoeng lavere enn øvrige norske borgere (70 %). For norskfødte med innvandrerforeldre med norsk statsborgskap var deltakelsen på 36 prosent.

Det var om lag 4 341 700 stemmeberettigede i det siste valget, hvorav 740 500 var velgere med innvandrerbakgrunn, om lag 17 prosent av alle stemmeberettigede. 

9 prosent av alle stemmeberettigede i lokalvalget 2023 var utenlandske statsborgere, 8 prosent var innvandrere med norske statsborgskap, og 1 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre.

Av alle nye velgere, som var rundt 366 500 personer, utgjorde personer med innvandrerbakgrunn om lag 42 prosent.

Men det er store forskjeller avhengig av landbakgrunn.

Statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS), Svein Erik Tuastad, mener det er viktig å få flere innvandrere til å stemme. Han tror det er for få innvandrere i aktiv politikk.

Bare tre prosent av de folkevalgte han innvandrerbakgrunn.

– Man bør rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn både fordi det gir politiske forbilder, og fordi det gir innsikt i minoritetsmiljøene. De to tingene er veldig viktige, sier Tuastad til NRK.

– Dette sier jeg ikke for å være politisk korrekt, men fordi det er veldig viktig, påstår han.

– Vet nesten ingenting

Jaroslaw Sobon i Stavanger har pratet med mange innvandrere om valgdeltakelse. Han mener også mangelen på ansikter innvandrerne kan identifisere seg med spiller en rolle.

Konsekvensene er blant annet at innvandrerne lever i sin egen boble der kunnskapen om norsk politikk er nesten fraværende.

– De vet nesten ingenting, er ikke godt nok informert og ser ikke hensikten med å stemme. De føler ikke at de har noen innvirkning på politikken, sier han.

Mushrifa Ali Mubarak, som sitter i bystyret i Stavanger for Ap, er enig.

– Det er mye nytt man skal forholde seg til som ny i et land, og det er ikke sikkert man husker dette med valg og stemmerett. Det handler nok mye om informasjon, og at man ikke har fått god nok informasjon, sier hun.

Når det gjelder hvem innvandrerne stemmer på, har det tradisjonelt i stor grad vært på Ap. Men ved siste valg så de en nedgang i andelen.

I kommunestyrevalget i 2015 fikk Ap hele 59 prosent av innvandrerstemmene, det sank til 44 prosent i 2019 og til 33 prosent i 2023.

For Høyre er utviklingen motsatt. De fikk 13 prosent av innvandrestemmene i 2015 og 23 prosent i 2023.

Rødt (7 %) og SV (11 %) er andre partier som gjorde det relativt godt blant innvandrere i 2023.