– Vestlige feminister forsvarer hijab, men glemmer jentene som tvinges

Den norsk-iranske aktivisten Solmaz Refling mener debatten om hijab i Vesten ofte overser de jentene og kvinnene som faktisk lever under tvang. I en podkastsamtale hos iNyheters Shurika Hansen retter hun kritikk mot det hun oppfatter som en ensidig forståelse av religiøse symboler.

– Vestlig feminisme er blitt mer opptatt av kvinners rett til å bære hijab enn av kvinnene som ønsker å rive den av seg, sier Refling.

Refling er styremedlem i organisasjonen Maximum Support for Iran og arbeider for menneskerettigheter i Iran. I samtalen argumenterer hun for at hijab ikke bare kan forstås som et individuelt valg, særlig når det gjelder jenter.

– Kultur skal ikke være tvang

Refling understreker at hun ikke kritiserer mennesker som velger religiøse uttrykk selv, men reagerer på det hun mener er tvang forklart som kultur.

– For oss persere og iranere har ikke dette noe med kultur å gjøre. Kultur skal ikke være tvang. Det skal være en rett – du skal ha retten til å velge hvordan du vil kle deg, sier hun.

Hun mener debatten i Vesten ofte stopper ved retten til å bruke hijab, uten å ta opp presset mange jenter kan oppleve.

– Hva med rettighetene til de som ikke ønsker å bruke den?

Hijab som symbol på kontroll

Samtalen mellom Refling og Hansen tar utgangspunkt i situasjonen i Iran, der kvinner kan straffes for å vise håret offentlig.

Der kan også helt dagligdagse handlinger bli tolket som protest.

– Bare det å vise håret eller danse i gatene kan være en protestbevegelse, sier Refling.

Hun mener dette viser hvor sterkt plagget er knyttet til statlig kontroll.

Kritikk av vestlig debatt

Shurika Hansen mener også debatten i Norge ofte blir mer opptatt av symboler enn av situasjonen for kvinner som lever under streng sosial kontroll.

Hun viser til at sterke reaksjoner ofte oppstår når hijab kritiseres, mens andre problemstillinger får mindre oppmerksomhet.

– Når man tar opp slike spørsmål, blir man ofte anklaget for å være rasist eller islamofob, sier Hansen.

Ifølge Refling kan slike anklager bidra til å stoppe diskusjonen.

– Det er en måte å få folk til å tie på, sier hun.

– Vi må kunne snakke om det

Refling mener det er nødvendig å kunne diskutere religiøse praksiser som påvirker kvinners frihet, uten at debatten stanses av merkelapper.

– Når vi kritiserer islamismen, kritiserer vi et system som undertrykker kvinner, sier hun.

Hun legger til at mange kvinner i diasporaen også har et ansvar for å bruke sin stemme.

– Vi lever i frihet. Da må vi også bruke den friheten til å snakke om det som skjer.

– Ingen er fri før alle er fri

For Refling handler saken i bunn og grunn om solidaritet mellom kvinner.

Hun mener feminisme ikke kan begrenses til nasjonale eller kulturelle grenser.

– Ingen er fri før alle er fri, sier hun.

Samtalen med Hansen dreier seg derfor ikke bare om Iran, men også om hvordan kvinner i demokratiske land kan støtte kvinner som lever under strengere regimer.

– Vi har en stemme og en plattform. Da har vi også et ansvar for å bruke den, sier Refling.