Kronprinsens nye keffiyeh?

Avatar photo
Robert Clay Glastad
PhD-stipendiat
Publisert 19. oktober 2024 | 20:28

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Etter å ha sett konge, statsminister og kronprins med kippa i Det Mosaiske Trossamfunn 7. oktober, mener Dr. Wasim Zahid at vi også bør få se kronprinsen i keffiyeh.

Mens jeg er enig i at han bør delta på markeringer for uskyldige palestinere, er jeg uenig i at han bør gjøre det i keffiyeh. Dessuten er det vanskelig å se både når og hvor han skal delta i en pro-palestinsk markering, i hvert fall som de er nå. Før vi kommer til når og hvor, bør vi spørre hva keffiyeh representerer.

Svaret er nemlig “palestinsk motstandskamp.”

Den representerer ikke det sivile livet i det som en dag forhåpentligvis blir nabolandet til Israel. Og dessverre er palestinsk motstandskamp et begrep som ikke bare innebærer krigshandlinger i tråd med folkeretten, men også terror, angrep på sivile, bruk av menneskelige skjold og vernede bygninger i krigshandlinger, selvmordsbomber og så videre, som vi har sett.

Utover utryddelseskampen mot Israel symboliserer den palestinske motstandskampen også en bredere seier mot alt ondt blant venstreraddiser i Vesten. For eksempel har Greta Thunberg nylig tatt opp den palestinske motstandskampen, angivelig for å redde klimaet. Det er ikke bare Hamas som øyner sin revolusjon dersom Israel faller. Men krompen er et (ikke-så-ille) produkt av status quo, så jeg har vanskelig for å forestille meg at han er en av dem.

Når det gjelder når, gikk kronprinsen med kippa i ettårsmarkeringen for ofrene for det verste terrorangrepet mot jøder fordi de er jøder siden Holocaust – den svarteste dagen i moderne jødisk historie. Sjuende oktober, som markerer sabbatmassakrene, rammet norske så vel som alle andre jøder, og derfor sørger vi med dem denne dagen. Hvilken dag mener Zahid vi skal markere?

Mener han dagen den “heroiske og seierrike aksjonen” til den  “palestinske motstandskampen” ble gjennomført? Noen framtredende pro-palestinske stemmer ønsker jo å feire dagen, selv om den har ført til katastrofe for både israelere og palestinere. Eller skal vi velge en tilfeldig dag i krigsforløpet? Kanskje den dagen det døde flest? Ifølge Hamas-leger var det da al-Ahli-sykehuset ble bombet, men det var trolig en PIJ-rakett på avveie, så kanskje ikke den dagen.

Vi bør også spørre hvem vi sørger for. Mens det er riktig å sørge over uskyldige, er det feil å sørge over alle døde, fordi det anslagsvis er omkring 20.000 terrorister blant dem. Og overfor palestinere i Norge som på tragisk vis rammes av krigen Hamas startet den dagen, er det viktig å understreke vesenforskjellen mellom kollateral skade i en rettmessig krig mot en ondskap verden ikke har sett maken til siden nazistenes herjinger og tilsiktede ofre for terror.

De sivile dødsfallene i Gaza og på Vestbredden er tragiske, men de er ikke tilsiktede og utført med mål om å påføre mest mulig fysisk og psykisk lidelse, slik som Hamas’ terrorangrep var. Med tanke på “strategiene” til Hamas hviler det overordnede ansvaret for døde sivile på dem. Derfor vil jeg heller se krompen sørge over uskyldige palestinere ved å fordømme Hamas og andre palestinske “motstandsgrupper” samtidig, og man vil nødig kle seg som Abu Obeida da.

Les også: FN anklager Israel for utryddelse

Nå kan vi gjerne late som om også Israel begår terror – det er jo ikke mangel på det perspektivet her i Norge, hvor konklusjonene om at Israel følger folkeretten fullstendig uteblir – men skal vi ikke da også late som om Ukraina begår terror mot sin egen befolkning, slik russiske misinformasjonskampanjer ønsker av oss? Det er heller ikke mangel på dette perspektivet i Norge.

Zahid kunne like gjerne ha spurt om vi får se krompen med en russisk Z.

Når det gjelder hvor, er det mange rare spørsmål som melder seg. Til forskjell fra markeringene for ofrene for sabbatmassakrene, som tilsynelatende – om vi skal tro de som mener enhver forsamling med en jøde er en konspirasjon – arrangeres av Mossad, så er palestinademonstrasjoner mer spontane. Mer ofte enn ikke er de rettet mot “sionistiske mål”.

Skulle krompen for eksempel ha vært med på “demonstrasjon” mot to unge israelere som fortalte om livene sine? Det er kanskje trakassering, men det er av en god grunn, ikke sant? Eller hva med å trakassere et israelsk fotballag? Eller kanskje han kunne ha deltatt med Bergen4Palestine, som samlet seg for flaggbrenning og rop om “al-Aqsa flood” mot markeringen i Bergen? Hva med å skrike om barnemordere til tilfeldig forbipasserende jøder i Oslo sentrum? Det er lang tradisjon for i Norge.

Eller kanskje han kan bli med på markering med blodige dukker, anklager om folkemord og andre spenstige blodanklager? Kanskje han kan rope “Yemen, Yemen, make us proud, turn another ship around” med Kampkomiteen i Bergens gater? Eller kanskje han stolt kan la seg avbilde med Dr. Mads Gilbert, mannen som nylig uttalte at israelere ikke har tatt del i den utviklingen som skiller mennesker fra dyr, eller, som utenriksminister Espen Barth Eide, intetanende la seg avbilde med “Fuck Israel”-skilt? Eller kanskje han kunne ha deltatt utenfor Stortinget 7. oktober, da pro-palestinere dukket opp med rakettene sine for å overdøve markeringen der med “Leve Palestina og krossa sionismen”, en sang om å skyte raketter på fiendene sine?

Mulighetene er endeløse, bare keffiyeh-en kommer på.

Les også: Kamala Harris med «ordsalat» svar om Israel: – Sjokkerende (+)

Men sannsynligheten for at vi får et slikt syn er nok – dessverre for Zahid – veldig liten. Faktisk tror jeg sannsynligheten er større for at krompen får en keffiyeh over hodet idet “pro-palestinske” ekstremister – som ønsker å “knuse imperialismen” – kidnapper ham for å presse norske myndigheter til å innføre statlig boikott mot Israel. Men la oss håpe vi slipper å se krompen slik.

Krompen vil naturligvis delta på markeringer for Palestina, men han vil trolig ikke ta del i demoniserende demonstrasjoner mot “sionistmarkeringer” eller med antisemittiske innslag. At vi noen gang får se krompen vår i keffiyeh – i palestinsk motstandskamp – tror jeg ikke. Men skulle Zahid få viljen sin, tror jeg det er en stor sjanse for at Norge blir det første monarkiet med en sjaman som statsoverhode.

Og det blir nå i hvert fall et syn.

mest lest