Utdanningsdirektoratet har 14 fast ansatte kommunikasjonsrådgivere, men bruker likevel opptil 12 millioner kroner i året på eksterne konsulenter. Totalt har direktoratet brukt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester de siste fire årene, viser svar fra Kunnskapsdepartementet på spørsmål fra Rødt om statsbudsjettets midler.

I årsrapporten for 2024 fremgår det at 14,1 prosent av driftsmidlene går til konsulenter, med størst andel på forskning, evaluering og kartlegging (42 prosent) og IKT (52 prosent). Når det gjelder IT, skriver Udir at konsulentlinjen ble etablert i 2020 etter at tidligere forsøk på å rekruttere intern kompetanse ikke lyktes.

Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør ved Divisjon for kunnskap og teknologi i Utdanningsdirektoratet, understreker til Klassekampen betydningen av konsulentbruken:
– Dette er helt avgjørende for at vi skal kunne levere tjenester som eksamen, statistikk og veiledning til barnehage- og skolesektoren. Dette er komplekse og samfunnskritiske systemer som krever spesialkompetanse det er krevende å rekruttere og beholde internt.

Når det gjelder kommunikasjonsarbeid, sier hun at eksterne byråer brukes kun når direktoratet mangler spisskompetanse internt, for eksempel til produksjon av filmer og større kompetansepakker.

Rødts utdanningspolitiske talsperson, Hege Bae Nyholt, mener pengene heller burde gått til økt bemanning, læremidler og utstyr:
– For neste års statsbudsjett er det satt av 200 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagene. Til sammenligning brukte Utdanningsdirektoratet 210 millioner på konsulenter i fjor. Dette er ikke småpenger, og sektoren trenger disse midlene, sier han.

Kritikken mot Udir har økt de siste årene, blant annet på grunn av feil i eksamensoppgaver, teknisk gjennomføring av eksamen, og feil i analysen av Nasjonale prøver. Direktør Hilde Hultin viser til at feilene ikke har ført til bekymring for elevenes oppfølging, siden prøvene kun er én av flere kilder for å vurdere elevenes ferdigheter.