Riksrevisjonen retter kraftig kritikk mot norske myndigheter for manglende beredskap i sivilsamfunnet. Dersom landet havner i krig, står vi i fare for å svikte både Forsvaret og befolkningen.
Ifølge riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er ikke det norske sivilsamfunnet i stand til å møte Forsvarets behov i en krisesituasjon. Det kan få alvorlige konsekvenser i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, uttaler han i en pressemelding fra Riksrevisjonen.
– Sivile aktører er ikke godt nok forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker i en krise eller krig, sier Schjøtt-Pedersen.
Svekker Totalforsvaret
Totalforsvaret er avhengig av at både militære og sivile aktører fungerer i samspill. Men Riksrevisjonens ferske undersøkelse viser at beredskapen i kommuner og fylker ikke er god nok til å ivareta denne rollen.
Til tross for at Stortinget allerede i 2016 vedtok at Totalforsvaret skulle styrkes, har lite skjedd, ifølge Riksrevisjonen. Bakgrunnen for vedtaket var det økte trusselnivået etter Russlands annektering av Krym i 2014 og NATOs skjerpede krav til sivil beredskap.
– Det som er oppsiktsvekkende er ikke at svakhetene er kjent, men at de fortsatt ikke er håndtert, sier Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen.
Mangler grunnleggende forutsetninger
Riksrevisjonen peker særlig på at verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har sørget for at de mest grunnleggende rammene for et velfungerende Totalforsvar er på plass. Ifølge rapporten er det blant annet uklart for mange kommuner hva slags støtte Forsvaret forventer i en krise.
Sivile aktører mangler informasjon om hvordan de skal prioritere ressurser, for eksempel innen helsevesenet, dersom det blir nødvendig å omdisponere personell til militære formål.
Kommunene vet heller ikke hvilke scenarier de skal øve på, og mange har ikke oppdaterte eller relevante beredskapsplaner.
Les også: Forventer umiddelbar opprustning av forsvaret
Ber om handling
Riksrevisjonen understreker at det nå finnes konkrete politiske planer for å rette opp svakhetene. Blant annet inneholder den nye totalberedskapsmeldingen og langtidsplanen for forsvarssektoren flere tiltak for å styrke det sivile forsvaret. Men disse må følges opp i praksis.
– Planene Stortinget nå har vedtatt må forplikte. De må følges og ikke minst følges opp, sier Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen.
Han understreker at det sivile samfunnets evne til å håndtere kriser er en avgjørende del av Norges forsikring mot krig og konflikt.
– Målet er å ta vare på freden. Vi må like fullt ta den sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor og planlegge for krise og krig. Et godt forberedt sivilsamfunn er vår felles forsikring, sier han.
Les også: Hvorfor gir journalister bort sin journalistiske sjel til Forsvaret?
Dårlig samordning – igjen
Undersøkelsen viser at samordningen mellom statlige og lokale myndigheter fortsatt er utilstrekkelig. Kommunene står i stor grad alene med ansvaret for å forstå og møte Forsvarets behov.
– Nok en gang ser vi at samordningen er for dårlig. Departementet må fylle rollen de er gitt og samordne utviklingen av den sivile delen av totalforsvaret bedre, forklarer Schjøtt-Pedersen.
Rapporten Riksrevisjonen har utarbeidet er gradert på nivået BEGRENSET i henhold til sikkerhetsloven. Den offentlige oppsummeringen er tilrettelagt slik at informasjonen kan deles uten å kompromittere sikkerheten, ifølge Riksrevisjonen.