Nynorsk og bokmål har skapt lokale språkstrider i flere tiår. Nå tyder nye tall på at målformkrigen er i ferd med å stilne. I 2024 ble det ikke holdt én eneste lokal folkeavstemning om målform i Norge.

Til sammenligning ble det holdt 117 slike folkeavstemninger på 1970-tallet. På 1980-tallet var tallet 84. Så langt på 2020-tallet er det bare registrert sju.

Det viser statistikk fra SSB.

Fra 11,7 i året til nær null

SSBs tall viser en kraftig nedgang over tid. Fra 1970 til 2024 er det registrert 335 lokale folkeavstemninger om målform. Disse handler om valg av målform i grunnskolen.

På 1970-tallet ble det i snitt holdt nesten tolv slike avstemninger i året. Så langt på 2020-tallet er snittet nede i 1,4.

Utviklingen peker i én retning: Den gamle lokale mobiliseringen rundt nynorsk og bokmål er langt svakere enn før.

Også kommunenes egne språkvedtak viser at mange ikke lenger velger side. Av landets 357 kommuner er 150 språklig nøytrale. 119 har bokmål som språkvedtak, mens 88 har nynorsk.

Det betyr at språklig nøytrale kommuner nå er den klart største gruppen. Rundt 42 prosent av kommunene er nøytrale, mens rundt 33 prosent har bokmål og 25 prosent har nynorsk.

Et språkvedtak handler om hvilket skriftspråk staten skal bruke i skriftlig kommunikasjon med kommunen. Kommunen kan velge bokmål, nynorsk eller å være språklig nøytral.

Les også: Høyre vil ha obligatorisk barnehage for barn med svake norskferdigheter

Når folket stemmer, blir det fulgt

Selv om folkeavstemningene er blitt sjeldnere, viser tallene at resultatene som regel tas på alvor. Fra 1970 til 2024 ble resultatet tatt til følge i 299 tilfeller. I 22 tilfeller ble det ikke gjort.

Det betyr at resultatet er blitt fulgt i rundt 93 prosent av tilfellene der utfallet er registrert.

Tallene viser dermed et språklandskap i endring. Nynorsk og bokmål splitter fortsatt Norge på kartet, men den gamle målformstriden ser ut til å ha mistet mye av kraften i stemmelokalene.