Noen mener kanskje barna allerede bestemmer mye – sett i forhold til hva foreldregenerasjonen opplevde. Men en professor ved UiO mener elevene bør bestemme enda mer over sin hverdag og hva de skal lære om.

– Jeg ønsker å bidra med kunnskap som gjør at skolen, og egentlig all undervisning, kan praktiseres på en måte som møter menneskets behov. Alt som er med på å bidra til at mennesker kan leve gode liv og hvordan det kan realiseres sammen med andre, sier Tobias Werler

Han er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo (UiO). Han er opprinnelige fra Tyskland, men har mange år i Norge bak seg. Blant annet ved Universitetet i Agder, Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet før han kom til UiO.

Det er forskning.no som presenterer Werles ideer.

Opplæringslovens formålsparagraf lyder slik: «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.»

Dette er Werles tolkning av hva det betyr:

– Skolen skal bidra til at elevene er herre i eget hus, for å si det litt enkelt.

Werler erkjenner at norsk skole allerede kjennetegnes av en solidarisk grunnholdning. Lærerne vil høre på elevene og virkelig lytte til dem.

– Skolen er bygget rundt elevens mangfold, at elever er forskjellige. Målet er å bygge opp elevens liv. Læreren representerer storsamfunnet og har makt, men denne avstanden minimeres over tid i løpet av skolegangen, sier professoren.

Men selv om elevene får mye plass i norsk skole, fremhever Werler ifølge forskning.no «viktigheten av at de får være med på å bestemme om saker som angår dem».

– Alle er født med unike forutsetninger. Jeg er redd for at vi ikke evner å fange opp de mangfoldige interessene til elevene, sier han.

Han mener derfor at skolen bør legge opp til mer valgfrihet, både i fag, elevers medvirkning og hvilke prosjekter de kan jobbe med.

– Prosjektarbeid for eksempel er helt fint, men temaene er ofte allerede valgt for elevene. Hvorfor ikke la elevene velge selv? Det er vel anvendt tid og kanskje litt risikabelt. Men det er det verdt, mener han.

I Werlers forskning har han vært opptatt av det som kalles «Lived democracy» i utdanning. Det innebærer ikke minst at elevenes ytringer skal føre til endring. Men for at det skal skje, må barn og unge gis mulighet til å medvirke i temaer som angår dem.