Jon Helgheim vil avskaffe hele ordningen med pressestøtte. Samtidig reagerer FrP-politikeren kraftig på forslag om å bruke støtten selektivt mot medier politikere misliker.

– Jeg mener jo faktisk at vi skal kutte all pressestøtte, sier Helgheim i en podkast hos Ole Asbjørn Ness (slippes torsdag kl 14:30)

For Helgheim går det et avgjørende skille mellom å avvikle ordningen for alle medier og å la politikere bestemme hvilke redaksjoner som skal få penger basert på innhold, politiske synspunkter eller arbeidsmetoder.

Det siste karakteriserer han som grunnleggende udemokratisk.

– Sånn holder man på i diktatoriske land

Diskusjonen kommer i kjølvannet av den bredere debatten om hets, alternative medier og pressefrihet.

Helgheim gjør det klart at Stortinget etter hans syn står fritt til å vedta at Norge ikke lenger skal ha pressestøtte.

– Det er en ordning som Stortinget bestemmer om vi skal ha eller ikke, sier han.

Men dersom politikere begynner å avgjøre at enkelte medier skal få støtte og andre ikke skal få det på bakgrunn av politiske meninger eller arbeidsmetoder, mener han grensen er passert.

Les også: Lurås om pressestøtten: – Vi kan ikke basere oss på staten

– Det som jeg reagerer så på, er når enkeltpolitikere eller partier går ut og sier at den og den, med de politiske meningene eller den metoden eller hva det måtte være, skal få pressestøtte, men ikke den og den, sier Helgheim.

Så kommer den kraftigste formuleringen:

– Det er sånn man holder på i land langt borte med diktatorisk styresett. Det er så grunnleggende udemokratisk, sier han.

Vil heller kutte alle

Ness sier i samtalen at dersom pressestøtten først skal kuttes, bør prinsippet være likt for alle medier.

Han ramser opp både alternative og etablerte publikasjoner og argumenterer for at ordningen heller bør avvikles enn brukes politisk for å belønne enkelte og ramme andre.

Helgheim er enig i selve hovedprinsippet.

Han sier uttrykkelig at han selv ønsker å fjerne pressestøtten helt.

Dermed er ikke hans innvending at et bestemt medium risikerer å miste offentlige penger. Innvendingen er hvem som skal avgjøre dette, og på hvilket grunnlag.

Advarer mot politisk styring av pressen

Helgheim mener norske medier og presseorganisasjoner i utgangspunktet skal styre seg selv.

Politikere bør verken avgjøre hvem som får være med i redaktørorganisasjoner eller legge politisk press på slike organisasjoner for å få bestemte aktører fjernet.

– Pressen har en egen frihet til å organisere seg selv og har sine ordninger for hvem som tas opp i de forskjellige organisasjonene og foreningene. Det skal ikke politikere styre, sier han.

Han reagerer derfor på det han oppfatter som forsøk på å trekke politiske myndigheter inn i vurderingen av hvilke medier som er legitime eller støtteverdige.

Helgheim mener dette berører selve prinsippet om pressefrihet.

Bruker Dagsavisen som eksempel

Mot slutten av podkasten utfordrer Helgheim den etablerte norske pressen til å være like prinsipiell dersom et medium på venstresiden skulle bli utsatt for tilsvarende politisk press.

Han bruker Dagsavisen som eksempel.

Helgheim sier at dersom han selv gikk ut og krevde at Dagsavisen skulle miste sin posisjon eller bli presset ut av presseorganisasjoner fordi han mislikte avisens kommentarer om ham, ville reaksjonen vært voldsom.

– Da hadde vi fått et ramaskrik uten like, sier han.

Og det ville vært berettiget, mener Helgheim.

– Alle norske kommentatorer fra pressen ville hudflettet meg, med god grunn, for et sånt utsagn, sier han.

Han understreker at han selv ikke mener noe om hvilke medier som skal få være med i presseorganisasjonene.

– Dette styrer pressen selv. Dette er ikke underlagt politisk styring og skal ikke være politisk styring. Det er det som er hele prinsippet med den pressefriheten vi har, sier Helgheim.

Utfordrer Presse-Norge

Helgheim mener den pågående debatten dermed blir en test på hvor prinsipielt norske medier forholder seg til pressefriheten.

Han sier han vil følge med på om kommentatorer og redaksjoner problematiserer politisk press mot bestemte medieaktører.

– Hvis det ikke er noen som kommer med en liten anmerkning til det en gang, så synes jeg pressen rett og slett er så sløv og lite prinsipiell at det vil fremstå som svært trist for norsk presse, sier han.

Helgheims eget alternativ er enkelt: Staten kan gjerne trekke seg helt ut.

Men så lenge pressestøtten eksisterer, mener han den ikke kan brukes som politisk ris bak speilet overfor medier makthaverne misliker.