Onsdag ble årets tildelinger av produksjonstilskudd for 2024 offentliggjort. Tallene viser at en betydelig del av pressestøtten går til massive mediekonsern.
Av de 424,4 millioner kronene som er avsatt til pressestøtte i år, får fem av de største konsernene til sammen 258,2 millioner kroner, viser Medietilsynets oversikt.
De fem konsernene er Amedia, Mentor Medier, Polaris Media, DN Mediagroup (tidl. NHST) og Schibsted. Mellom dem eier de mesteparten av landets aviser, både lokale og fylkeslokale, men også store nasjonale aviser.
Sammen får disse store mediekonsernene 60,8 % av hele pressestøtten.
Støttens hensikt
Pressestøtten er ment å styrke journalistisk mangfold, ytringsfrihet og redaksjonell kvalitet i Norge. Støtten er ifølge Mediebedriftenes Landsforening (MBL) et kulturpolitisk verktøy som bidrar til økt samfunnsforståelse og demokratisk deltakelse.
– Dagens ordning bidrar til å opprettholde et antall aviser som ellers ikke ville hatt muligheter til å overleve. Støtten gis til aviser i en svak posisjon på annonsemarkedet, og lokalaviser med lavt opplag. Aviser som VG, Aftenposten, Dagens Næringsliv eller andre store regionaviser og sterke lokalaviser, får ingen støtte, skriver MBL.
Statsstøtten har direkte oversatt fra politikerspråk som mål å gi folkets skattepenger til aviser i utsatte markedsposisjoner, inkludert mindre lokalaviser og nasjonale aviser uten et sterkt annonsemarked.
– Støtten skal motvirke at annonsemarkedet alene skal bestemme hvilke aviser som overlever, forklarer MBL på sine nettsider.
En stor andel til de store aktørene
Selv om pressestøttens intensjon er å sikre et mangfold i medielandskapet, har tildelingen vist at midlene i stor grad går til de samme store aktørene. Noen av dem er til og med multinasjonale selskaper.
Amedia, som mottar den største andelen, får alene 111,3 millioner kroner og dermed 26 %, fordelt på 42 aviser. Bergensavisen, en av Amedias mest profilerte titler, mottar alene 27,5 millioner kroner. Mentor Medier får 79 millioner kroner. Også Polaris Media sikrer seg en betydelig andel av potten. Dette bekrefter også M24 sin tilsvarende oversikt.
At en så stor andel av pressestøtten tilfaller de største konsernene, er kritikkverdig. I praksis sementerer støtten status quo, der de etablerte medieaktørene styrker sin posisjon mens det blir vanskeligere for nye og uavhengige aktører å etablere seg i markedet. Store mediehus, med gjerne den samme eller tilsvarende politisk profil, får et betydelig konkurransefortrinn.
Dette står i kontrast til pressestøttens intensjon om å styrke mangfoldet og bidra til en variert presse.
De store konsernene har ressurser og stordriftsfordeler med kapital, samt menneskelige ressurser og nettverk, som gjør det enklere for dem å overleve i et utfordrende annonsemarked, selv uten pressestøtte.
Mindre, uavhengige medier derimot, har ikke de samme ressursene og er i større grad avhengig av støtte slik som abonnentløsninger for å kunne opprettholde redaksjonell drift.
Mediemangfoldsregnskapet 2023 fra Medietilsynet viser at de tre største mediekonsernene kontrollerte i 2022 til sammen 73,4 prosent av det totale avisopplaget i Norge. Det vil si Schibsted, Amedia og Polaris Media. Sammen med Mentor Media, DN Media Group og Allergruppen, er 84 prosent av opplags-markedet konsern-eid av 6 selskaper. Det er totalt ca. 250 aviser i Norge, viser rapporten.
Les også: iNyheter fikk avslag på pressestøtte: Dette er de alvorlige konsekvensene
Hvem eier hva?
Amedia
Amedia er Norges største medieaktør. De eier blant annet Avisa Oslo, Nettavisen, Nationen (gjennom Tun Media), Nordlys, samt en hel rekke lokale- og fylkeslokale aviser der flere av disse er fylkenes største.
Amedia er på sin side i dag eid av Amediastiftelsen, som er en stiftelse opprettet av Sparebankstiftelsen DNB etter at DNB kjøpte Amedia fra LO og Telenor i 2016. Også Arbeiderpartiet har vært på eiersiden av Amedia, gjennom Norsk Arbeiderpresses eierandel av Amedia. Norsk Arbeiderpresse var eid av LO og AP.
Videre har Amedia også hatt tilknytninger til Russland, deriblant ved eierskap av flere trykkerier og aviser. Disse har Amedia gradvis solgt seg ut av, inntil de solgte de 4 siste trykkeriene i 2022. I dag har de fortsatt tilknytninger til medievirksomhet i Øst-Europa og Sverige.
Amedias konsernsjef er Anders Opdahl, som er blant annet tidligere redaktør for avisa Nordlys og har vært regionredaktør i Nord-Norge for NRK. Han har også sittet i Arbeiderpartiets medie- og demokratiutvalg, nedsatt for å utforme partiets mediepolitikk for framtida, meldte Kampanje.
Amediastiftelsens styreleder er tidligere lokalpolitiker og ordfører for Arbeiderpartiet i Gran kommune, Randi Eek Thorsen. Hun har også vært kommunestyrerepresentant i Lillehammer for SV. Videre har hun siden 2019 vært nestleder i Riksteaterets styre. Riksteateret er eid av Kulturdepartementet.
Daglig leder i Amediastiftelsen er André Støylen, som også er styreleder for blant annet Amedia AS, Oslo Røde Kors og Festspillene i Bergen. Sistnevnte blir støttet av offentlige Kulturrådet, Vestland Fylkeskommune, Bergen Kommune, samt sine hovedpartnere, Equinor, DNB og Bergens Tidene.
Søylen har tidligere vært ansatt i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, og han har hatt en rekke verv for Høyre, inkludert leder for Unge Høyre, statssekretær i Miljøverndepartementet, finansbyråd i Oslo Kommune og nestleder i Oslo Høyre.
Mentor Medier
Mentor Medier, som gjerne blir omtalt som et «kristen-konsern», mottar 79 millioner kroner av pressestøtten. De eier blant annet Vårt Land, Morgenbladet, Dagsavisen, Klar Tale og Dagen. De inngikk i 2021 en strategisk samarbeidsavtale med Polaris Media, meldte M24. Polaris Media er i dag nest største enkeltaksjonær i Mentor Medier. De eier også noen mindre, lokale aviser.
Mentor Media har en overvekt av de få landsdekkende mediene som er blant mottakerne av pressestøtte. Det er totalt 16 nasjonale medier som får pressestøtte, hvorav 10 av disse er nisjeaviser. Nisjeaviser er slik som Document, Subjekt, Filter Nyheter og Minerva, og er hva iNyheter søkte som. Av de 6 nasjonale mediene som mottok pressestøtte og ikke er nisjemedier, har Mentor Media eierskap i 4 av dem: Dagsavisen, Vårt Land og Dagen. De andre er Nationen (eid av Amedia) og Klassekampen (eid av Rødt). Det viser Medietilsynets oversikt fra 2024.
Blant de 10 mediene som får mest i pressestøtte, har Mentor Media dessuten eierskap i både 3. plass (Morgenbladet), 4. plass (Dagsavisen), 5. plass (Vårt land) og 7. plass (Dagen). Klassekampen og Bergensavisen er på henholdsvis 1. og 2.-plass, melder Medietilsynet.
Konsernsjef i Mentor Media er Per Magne Tveiten, som også blant annet er styreleder i Morgenbladet, Dagsavisen og Strek media. Han sitter som medlem av hovedstyret i Mediebedriftenes Landsforbund (MBL), og er i dag nestleder. I 2024 ble han oppnevnt av Samferdselsdepartementet i et utvalg som skal vurdere fremtidens posttjenester, melder MBL.
Styreleder i Mentor Media er Kristin Veierød. Hun har sittet som styreleder i Redd Barna, hun leder et eksternt administrativt utvalg for Idrettforbundet som skal «forsterke og supplere det pågående kartleggingsarbeidet for strømming av breddeidretten», og er styremedlem i Samferdselsdepartementets Norske tog AS.
Mentor Media har igjen en rekke eiere, der den med størst eierandel har under 1/5 av konsernet. Indirekte eierskap har dessuten både Schibsted og Stiftelsen Tinius. På den direkte eiersiden finner vi også kjente selskap, som Norges Bank, men hovedsakelig er det flere investeringsselskap. Nest største aksjepost har imidlertid Polaris Media, med 13,6 %.
Polaris Media
Polaris media får 56 millioner av pressestøtten. De eier 77 mediehus og har en årlig omsetning på 3,2 milliarder kroner, ifølge deres nettsider. Det inkluderer en rekke lokalaviser landet rundt, men også Stampen Media, som er et av Sveriges ledende mediekonsern. Videre eier de Finn.no og Helthjem Netthandel.
Polaris Media er nesten 30 % eid av Schibsted, som har største aksjepost.
Det er Trond Berger som er styreleder i Polaris Media. Han er også styreleder i Yara International, som staten eier 36,2 % av, samt flere investeringsselskap. I tillegg er han daglig leder i Blommenholm Industrier AS, som har 26,3 % eierskap i Schibsted og som selv er heleid av Stiftelsen Tinius. Han har sittet som konserndirektør for økonomi og finans og CFO i Schibsted i 10 år.
Per Axel Koch er daglig leder i Polaris Media, og også styreleder i flere av Polaris» datterselskaper. Han har vært styreleder i det fylkeskommunale busselskapet AtB, og har vært styreleder i Fjordkraft, der Folketrygdfondet er største eier.
DN Mediagroup
DN Media Group, som tidligere het NHST Media Group, er den nest minste mottakeren blant de største konsernene. De får 7,3 millioner av pressestøtten. DN Media Group er eier av blant annet Dagens Næringsliv, Fiskeribladet, Europower og Intrafish.
DN Media Group er et multinasjonalt konsern med kontorer i blant annet Bergen, London, Singapore, Stamford, Shanghai, Seattle og Houston. DN Mediagroup er primært eid av Olsen-familien, med Fred. Olsen i spissen som en av Norges rikeste, men også Must-familien, med Eirik Must som en av Norges rikeste, og deriblant Folketrygdfondet.
Schibsted
Schibsted mottar forholdsvis lite pressestøtte, til tross for å være landets nest største mediekonsern, på linje med Amedia. Det er fordi de for det meste fokuserer på store, nasjonale aviser, med sine mediehus som VG, Aftenposten, E24, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Adressa og Fedrelandsvennen.
De har imidlertid noen få lokalaviser, som sammen mottok 4,3 millioner kroner i pressestøtte.
Schibsted er eier av flere selkaper. Deriblant Finn.no, Nettbil, Matkanalen, og er betydelig eier i nyhetsbyrået Norsk Telegrambyrå NTB (som skriver nyhetsartikler som andre medieaktører kjøper på abonnementsløsning), sammen med Amedia, Polaris Media og NRK.
Nylig avgåtte Kristin Skogen Lund var konserndirektør i Schibsted til 2024. Hun har vært blant annet vært administrerende direktør i NHO, konserndirektør i Telenor, styreleder i Flyktninghjelpen og rådsmedlem i tankesmien Civita. I i 2020 ledet hun et regjeringsoppnevnt utvalg som evaluerte pensjonsreformen som ble innført i 2011.
Styreleder er Karl Christian Agerup. Han har vært leder for Operasjon Dagsverk, vært landsstyremedlem og sekretær i Unge Høyre og organisasjonssjef. Han er også styreleder i Oslotech AS, som har Oslo Kommune og Universitetet i Oslo som eiere.
Schibsted, som på sin side eier 28 % av Polaris Media (som igjen er deleier av Mentor Medier), har sin største eier i Blommenholm Industrier med 26,3 %, som igjen er eid av Stiftelsen Tinius. Deretter Folketrygdfondet med 8 %. Utover dette er det en rekke banker.
Stiftelsen Tinius er et navn som har gått igjen flere ganger i denne artikkelen. De har som hovedformål å utvikle Schibsted, men skriver også på sine nettsider at de subsidierer prosjekter som påvirker de generelle forholdene som er essensielle for å sikre en fri og uavhengig presse.
Administrerende direktør i Stiftelsen Tinius er Kjersti Løken Stavrum. Hun har blant annet vært avdelingsdirektør i NHO og generalsekretær i Norsk Presseforbund. Hun er gift med Amedias Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum, og er i dag også blant annet leder av Ytringsfrihetskommisjonen og styremedlem i Faktisk.no, som igjen er et samarbeid mellom NRK, Schibsted, Egmont, Aller Media, Amedia og Polaris Media.
Folketrygdfondet, som også er nevnt noen ganger, investerer Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond på vegne av Finansdepartementet, har dermed eierskap i Schibsted og derigjennom Polaris Media og Mentor Media, i tillegg til DN Media Group.
iNyheter får avslag på sin søknad om pressestøtte
Dette er altså konsernene som nå får 258,2 millioner kroner og mer enn 60 % av pressestøtten. Samtlige er enorme – gjerne multinasjonale – konsern, med enten tilknytninger til storkapital, statlige institusjoner, politiske partier eller andre mediekonsern gjennom ledelse eller et edderkoppnett av et eierskaps-sammensurium.
De er alle i større eller mindre grad del av samme system som de mottar folkets skattepenger fra.
I tillegg til pressestøtten har man NRK, som i siste forslag til statsbudsjettet får en total bevilgning på 7,49 milliarder skattekroner.
Det er totalt 162 medier som får pressestøtte, og ytterligere 13 fikk avslag på søknad, skriver M24. Blant de som fikk avslag, er systemkritiske iNyheter, som hadde bidratt til reell mangfold ved å prinsippfast og rakrygget utfordre etablerte institusjoner og tankemønstre. Den summen som kunne gått til oss blir nå heller fordelt på de andre, hovedsakelig massive selskaper – for potten er fastsatt før utdeling.
Avslaget på iNyheters søknad om pressestøtte har skapt nye utfordringer for redaksjonen i en allerede presset mediebransje. For mindre, uavhengige aktører som iNyheter, som forsøker å tilby et alternativ til de etablerte nyhetsformidlerne, betyr avslaget at vi må finne andre måter til å sikre vår økonomi.
For selv om redaksjonen har vært svært kritisk til ordningen, ville en mulig pressestøtte gitt et økonomisk pusterom til å utvikle nye prosjekter og utvide vårt tilbud. Det vil si å forbedre vårt produkt for dere lesere i form av blant annet høyere publiseringsfrekvens, høyere journalistisk kvalitet, samt mer egenproduksjon og gravejournalistikk – slik som denne artikkelen.
Avslaget aktualiserer også den større debatten om hvorvidt pressestøtten faktisk bidrar til det mediemangfoldet den er ment å fremme. Det er et paradoks at en ordning som skal fremme ytringsfrihet og mangfold, i stor grad går til større konsern som allerede har et solid fotfeste i markedet. Når majoriteten av midlene går til etablerte aktører, kan man spørre om støtten virkelig oppfyller sin hensikt om å skape rom for et bredt spekter av stemmer og perspektiver.
Dermed blir iNyheters uvhengige systemkritikk viktigere nå enn noen gang.
Les også: Hvorfor det er riktig av iNyheter å søke pressestøtte
Økonomisk press
For iNyheter betyr dette at vi fortsetter å kjempe for å overleve på markedets premisser, stadig nær døden med en konkurransefordreining retning våre konkurrenter der vi må leve på dere abonnenters nåde. Leserne er dermed enda viktigere enn før. Dere er selve kjernen i det som har gjort iNyheter til en relevant og ettertraktet plattform for dem som ønsker et alternativ til de etablerte mediene, og vi takker dere for hvert bidrag som puster liv i oss.
En spesiell takk til kommentarfeltet som holder hver artikkel enda mer livlig og interessant gjennom deres mange innvendinger, opplysninger og andre bidrag!
Les også: Bestill: iN-abonnement over faktura er nå klart
Selv om redaksjonen ikke har fått tilgang til de økonomiske midlene (dere leseres skattepenger) som nå heller fordeler seg ut på våre konkurrenter (aviser dere trolig ikke liker), gir dette også en anledning til å bevise at vi sammen kan klare oss på utelukkende dere leseres barmhjertighet, dugnadsånd og egeninteresse av en utfordrende og uavhengig nettavis.
Vi kan vise at frivillighet fungerer.
Avslaget blir dermed ikke utelukkende en økonomisk utfordring, men også en mulighet til å vise at iNyheter klarer å være en sterk motvekt i medielandskapet – helt uten støtte fra myndighetene.