Da Donald Trump fra egen skyskraper tok rulletrappen ned i amerikansk politikk i 2015 var han noe annet enn det man hadde sett før.
Trump brøt opp den politiske korrektheten som hadde rammet inn medier og politisk liv i flere tiår. Han fikk med seg millioner på millioner av vanlige, ofte også gudfryktige amerikanere og feide først av banen de etablerte republikanske kandidatene og deretter Hillary Clinton.
Hans retorikk var å sette Amerika først, stenge grensene, motstå Kina og hente industrijobbene hjem igjen. De etablerte mediene svarte med å stemple ham som rasist og hvit nasjonalist.
På meningsmålingene frem mot valget hang han etter. Overraskelsen var stor i november 2016 da han vant.
Spilte tro en rolle?
En faktor vi gjerne overser i analysen av USA er betydningen av kristen tro. 63 prosent av den amerikanske befolkningen sier de er «helt sikre» på at Gud eksistere, ytterligere 20 prosent er «ganske sikre» ifølge PEW Research Center.
I Norge sier 51 prosent at de ikke tror på Gud, og andelen personlig kristne er ca. 20 prosent. Den evangeliske tradisjonen i USA utgjør om lag 30-35 prosent av befolkningen og dermed 90-100 millioner mennesker. De er den mest innflytelsesrike velgergruppen blant republikanerne. Det er greit for oss nordmenn å minne oss på at de dermed tror på spådommene om en kamp mellom det gode og det onde, mellom gud/Jesus og djevelen.
Den konservative og dypt kristne (og evangeliske) Trump-kritikeren David French mener Trumps seier i 2016 kom så overraskende på de kristne evangeliske som hadde stemt på ham at mange tolket det som tegn på guddommelig inngripen, at Gud nærmest hadde gitt sin støtte til Trump. Det bidro til en lojalitet til Trump som nærmest er ubrytelig.
Les også: En krig uten mål og mening
Et eksempel på dette er spørsmålet om vaksiner. Trump har insistert på at han er personlig ansvarlig for rask produksjon av vaksiner. Motstand mot vaksiner og en tro på at dette var både skadelig og et komplott fra eliten var imidlertid utbredt blant Trumps dypt kristne kjernevelgere.
Likevel har de ikke forlatt ham. Trump står milevis foran de andre republikanerne i popularitet og blir med stor sannsynlighet partiets presidentkandidat i 2024. Den eneste som foreløpig er i nærheten er Florida-guvernør Ron DeSantis. Slik meningsmålingene nå står ligger Trump godt an til å slå den demokratene måtte sette opp mot ham i presidentvalget også.
Kritikere har påpekt at det har utviklet seg en personkultus rundt Donald Trump blant republikanerne. Det er nok en kjerne av sannhet i det. Avstanden mellom demokrater og republikanere er nå så stor at fornuftig debatt og utveksling av argumenter er nesten fraværende. Man sitter i hver sine medier og demoniserer motstanderne. «De andre er idioter. Vi har rett.»
Som en av ytterst få offentlige personer i dette landet uttrykte jeg i 2016 at jeg foretrakk Trump over Clinton. Forskjeller i utenrikspolitikk var en viktig årsak. Med Clinton kunne vi forvente en forlengelse av fruktløse intervensjoner i andre land. Trumps motstand mot politisk korrekthet og vestlig selvsensur var en annen viktig faktor i min vurdering. Han var tøff nok til å snakke bullshit midt imot. Men den «sjokkeffekten» er brukt opp nå. Et parti bygget opp rundt nesten blind lojalitet til en leder er intet styrketegn. USA er verdens viktigste land og utviklingen der betyr mye, også for Europa og Norge.
I norske medier var og er det lite forståelse for dynamikken i USA. Man følger stort sett den partiske linjen fra CNN og New York Times og fremstiller Trump og hans omland i foraktfulle vendinger.
På iNyheter skal vi prøve å beskrive den polarisering som skjer i USA på en så objektiv måte som mulig. Den linjen vil nok møte kritikk. Ikke minst siden vi ser de samme tendenser i Norge som i USA. Man appellerer til sine egne og rakker ned på andre.
Men det tjener lite annet enn å befeste seg som en partisk medieaktør å appellere til folks frustrasjon. Det blir for enkelt å bare skylde på andres idioti for det som skjer. Det er mer fruktbart å gi ting en ærlig analyse. Og realitetene er som regel nyansert.
Trump vil nok søke fire nye år i Det hvite hus. I den prosessen er han og hans nærmeste strateger nådeløse mot de blant andre republikanere som ikke sverger lojalitet til ham. De omtales som forrædere. Den motstanden mot Trumps politikk som kom mot ham fra egne partifeller i kongressen, senatet og i byråkratiet fra 2017-2020 skal ikke tolereres neste gang.
Utviklingen i USA blir uhyre viktig for oss alle. iNyheter har ambisjon om å dekke det best av alle aktører i Norge. Det skal verken være blind lojalitet eller «Trump derangement syndrom» som redaksjonell linje hos oss.