Dette er et eksternt innlegg og står for skribentens mening.
Index of Economic Freedom har blitt brukt til å kartlegge og måle tilstanden til globale og nasjonale markeder i nesten tre tiår nå, og publiserer resultater årlig. Variablene som brukes til å evaluere hver nasjon, region og verden generelt er kategorisert i fire «pilarer» for økonomisk frihet; rettsstaten, reguleringsbyrde, størrelse på staten og tilgang på markedet.
I løpet av de siste ti årene, fra da jeg flyttet fra USA, har hjemlandet mitt falt fra tiende frieste nasjonen i verden til sin nåværende rangering på 25, under til og med Canada på 15. plass. På motsatt side har Norge hatt en dramatisk økning fra 40. plass, og kategorien «for det meste ufri», opp til nummer 14.
Faktisk har hele Norden betydelig friere markeder enn USA. Ingen er i den høyest rangerte kategorien «fri», og det vil de heller ikke være så lenge de er belastet med barnepikestat-systemer, offentlige utgifter og byråkrati. Ikke desto mindre opprettholder de alle et friere marked enn USA.
Riktignok ville det vært mer rettferdig å sammenligne individuelle europeiske nasjoner med individuelle amerikanske stater, men det er verdt å sammenligne nasjonen som helhet gitt at føderale myndigheter er en unødig undertrykkende variabel. Epler til epler, amerikanske føderale myndigheten er uansett ikke like ille som sin EU-motpart, med frihet i USA som overgår EU betydelig, selv om begge eplene råtner av en stadig voksende statlig intervensjon.
Les også: Nedslående tall: Høyeste prisvekst siden 80-tallet
Pandemiregimer påvirket økonomisk frihet i svært stor grad, over hele verden, noe man ser av indeksens negative vekst. Men pandemi-variabelen varte bare en relativt kort periode, og er bare en av mange komplekse faktorer å vurdere. USA var allerede på vei ned listen lenge før jeg flyttet vekk, mens Norden på motsatt vis hadde positive mønstre og en skiftende retning, om enn sakte men sikkert, vekk fra økonomisk intervensjonisme.
Vi er fortsatt i den frieste og mest velstående epoken i menneskehetens historie. Fattigdom og sykdom synker konsekvent over hele verden, mens levestandarden øker jevnt. De fattigste i dag lever bedre enn oldtidens konger. Men dagens økonomiske degradering ser ut til å indikere at epoken er i ferd med å avta.
Den beste sjansen vi har er at enkeltmennesker finner motivasjonen til å skyve nålen i den andre retningen: Å gå inn for frie markeder og unngå den farlige fristelsen av tomme og umulige løfter gitt av de som kun søker makt over individet. Løfter gitt av de som, som sagt av den store Thomas Sowell; «ikke betaler prisen av å ta feil».
Uansett hva som kommer, er det bare tåper som tviler på sammenhengen mellom frie markeder og genuin fremgang. Enkeltmennesket har utvetydig en bedre sjanse til å lykkes når de har uhindret frihet til å forfølge suksess.
Austin Rasmussen
Leder, Republicans Abroad Norway