«Kraftig fall i antall tunge, unge kriminelle i Oslo». Slik var overskriften på en artikkel hos Aftenposten lørdag. Innholdet får Asker-mann og Høyre-politiker Simen Sandelien til å reagere.

Artikkelen kommer mens det er en voldsbølge i Oslo. Folk har blitt skutt, og det har vært flere episoder med kniv. Det anerkjenner også Aftenposten, men fokus er på noe annet, nemlig at en helt spesiell gruppe har stått for mindre kriminalitet enn tidligere.

«Slåsskamper, knivstikkinger og skuddvekslinger gjør at mange lurer på om det nå er trygt i Oslo», skrev politiet på Facebook torsdag.

Aftenposten noterer seg dette, men skriver følgende: «Oslo-politiet vil samtidig berolige. Voldsbølgen er et unntak fra en ellers positiv trend, viser politiets egne tall. Politiet ser nemlig et kraftig fall i antallet tunge, unge kriminelle.»

Vold fra såkalte unge «gjengangere» går ned.

– Den gruppen ungdommer som står for veldig alvorlig kriminalitet går drastisk ned. Nedgangen er på 20 prosent ved utgangen av august, sier Rune Solberg Swahn, leder for forebyggende enhet i Oslo politidistrikt.

En gjenganger er en person under 18 år som er registrert med fire straffbare forhold eller flere i løpet av et kalenderår.

– Vi står i en veldig alvorlig situasjon. Samtidig så er det noen lyspunkter som også er en del av det store bildet, sier Swahn.

– Ikke tilfeldig

Høyre-mann Simen Sandelien har tatt for seg Aftenposten-artikkelen i en post på Facebook. Han tror ikke vinklingen er tilfeldig, men ser snarere et mønster. «Aftenpostens påfallende berøringsangst i kriminalitetsspørsmål fortsetter,» innleder han.

Virkeligheten er at Oslo i første del av september har opplevd en voldsbølge. Men «typisk nok handler selve artikkelen heller om at kriminalitetsbildet visstnok også inneholder flere lyspunkter. Som leser blir man nok en gang forsøkt forledet og avsporet,» skriver han og fortsetter:

«Det skapes inntrykk av at politiet er på ballen og har kontroll. (…) Det viktigste her er å late som at problemene er i ferd med å bli løst og formidle tvilsomme gladperspektiver som ikke vil utløse politisk endring eller handling.»

Sandelien peker mot Sverige og mener slik unnfallenhet fra mediene bidrar til å forverre situasjonen.

– Før eller siden er dette den typen holdning som vil føre til at også norske politikere og norske medier får den typen spørsmål som i den svenske valgkampen fra en mor som mistet sin datter som uskyldig offer i en skytehendelse: «Hvordan tror dere det føles å miste et barn fordi dere ikke har klart å stoppe denne typen kriminelle personer?»

Artikkelen fortsetter.

– Hvorfor kan ikke Aftenposten heller forsøke å grave i årsaken til at vi har en voldsbølge samtidig som de største gjengangerne tilsynelatende er mindre aktive. Er ikke konklusjonen da at man er i ferd med å få mange flere voldskriminelle? På hvilken måte er dette positivt? spør han.

Sandelien mener det er «feighet og berøringsangst hos norske journalister» som gjør at de ikke graver videre i det. Høyremannen mener politilederne har «motiver for å bortforklare alvorlige voldsproblemer i samfunnet vårt.»

Hvilke motiver det skulle være, går han ikke på. Det er mediene han går etter i denne statusen. «Jeg savner den journalistiske rolleforståelsen. Dette er bare trist,» avslutter han.

Tidligere NRK-journalist omtaler presse-kollegaer som «feige, servile og tendensiøse»