Kjenner du ditt slektstre?
Det faktum at du i det hele tatt ble født innebærer at du har en ubrutt rekke av forfedre. Alle disse har klart å formere seg. Hvis vi grovt regner gjennomsnittlig generasjon til 25 år, er det 40 slektsledd på 1000 år. Det er ca 180 slektsledd tilbake den indoeuropeiske ekspansjonen for omlag 4500 år siden.
Mange av de menneskene, og spesielt mennene, som levde i Norge og Vest-Europa før de indoeuropeiske inntrengerne med bronsesverd og hester kom på erobringstokt, klarte ikke å formere seg frem til nå. I store deler av Europa ble de helt fortrengt, enten av krig, sykdom eller en kombinasjon. Flere av de opprinnelige kvinnenes gener er imidlertid bevart, trolig fordi de ble tatt som krigsbytte og koner av de nye herskerne.
Interessant nok er Norge og Skandinavia et lite unntak i så måte. Her har en haplogruppe knyttet til de opprinnelige jegerne og sankerne og jordbrukerne som hadde kommet tidligere, etter istidens slutt for ca. 12.000 år siden, overlevd i større grad frem til våre dager. En haplogruppe er en felles Y-kromosomgruppe basert på en ubrutt rekke av mannlige forfedre.
Haplogruppe I1 som ca. 30-40 prosent av alle menn i Norge har, er regnet som en haplogruppe knyttet til mennesker som kom før den indoeuropeiske innvandringen.
Haplogruppene R1a (25-30 prosent) og R1b (ca. 25 prosent) er knyttet til mannlige ættelinjen knyttet til to distinkte migrasjoner av indoeuropeere fra områdene som idag er Ukraina, Russland og mot Sentral-Asia. Se her for mer info.
Men forfedrene dine er sjeldne i den forstand at de aller færreste som levde for så mange år siden har klart å føre genene sine videre. Og nyere forskning tyder på at antallet som klarer å føre sine gener videre selv etter bare få generasjoner er svært lavt.
Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge og Martin Kolk ved Stockholms universitet har sammen gjort en studie på befolkningsdata fra 1800-tallet og framover.
Studien kan være den første i sitt slag i verden, melder forskning.no.
Halvparten fikk aldri oldebarn
Skirbekk og Kolk har studert data fra født i den nordsvenske Skellefteå-regionen i årene 1885-1899.
– På tross av høye fødselstall på slutten av 1800-tallet, så finner vi at nesten halvparten av alle som levde den gangen, aldri fikk noen oldebarn, forteller Skirbekk til forskning.no. Omtrent like mange klarte ikke engang å få barnebarn.
Med dagens lave fødselstall og små barnekull, mener forskerne det er rimelig å anta at det samme vil gjelde mennesker som lever nå. Trolig er det også relevant for andre befolkninger i Europa. Og i andre deler av verden.
Studien til Skirbekk og Kolk belyser et aspekt av menneskelig liv som er viktig for mange: å etterlate en genetisk og kulturell arv til framtidige generasjoner.
Forskerne viser oss altså at svært mange ikke gjøre det.
Fertilitet og barnløshet er viktigst
Det er barnløshet og lav fertilitet som er de to viktigste årsakene til at slekter dør ut i vår tid. Det samme var tilfellet på 1800-tallet.
25 prosent uten barn
I Norge er det omtrent 25 prosent av alle menn og nærmere 15 prosent av kvinnene som ikke får barn, skriver forskning.no.
Men barnløshet var også mer vanlig på slutten av 1800-tallet enn mange nok tror. Den gangen var det rundt en firedel av alle menn og kvinner som ikke fikk barn, men det var mange som fikk store barneflokker på opptil 10-12 barn.
Forskerne Skirbekk og Kolk har funnet ut fra studiene fra Sverige at på slutten av 1800-tallet var det flere både blant de med lavest og de med høyest sosial status i samfunnet som ikke fikk barn. De i mellomsjiktene fikk flest barn og etterkommere.
I dag er det først og fremst menn fra sosioøkonomisk svakerestilte grupper som blir barnløse.
Kvinner som tar høyere utdannelse, har også i en del år fått færre barn enn andre. Det kan kanskje skyldes at de sliter med å finne mannlige partnere som er komfortable med at kvinnene er høyere i status enn dem selv. Ved siste opptak til høyere utdannelse i 2022, var 60 prosent kvinner og bare 40 prosent menn.
Er Norge blitt et kakistokrati?