Advarer om hovedstadens utvikling

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 25/09/2022 | 17:06

28 ganger siden juni har Oslo politidistrikts operasjonssentral tvitret om knivepisoder. Hvor mange tilfeller Oslo egentlig har opplevd, er ukjent. Men vi vet at det er stadig flere unge i slåsskamper, skyteepisoder og som går med kniv.

Politiets fellesforbund, fagforbundet for tilsatte og studenter innenfor Politi- og lensmannsetaten, advarer om at volden nå er mer alvorlig enn tidligere. Leder for forbundet, Unn Alma Skatvold, mener å se en uheldig utvikling. Hun forteller om fenomenet «flokking».

– Unge omringer politiet når de skal ut å gjøre jobben sin, og hindrer dem. Uavhengig av hva oppdraget til politiet er. De har som utgangspunkt at politiet gjør noe feil. Det merkes en hissigere gemytt mot politiet. Det er en utvikling som bekymrer.

Vi har ikke vært nok til stede, erkjenner lederen i Politiets fellesforbund.

Byrådslederen i Oslo, Raymond Johansen (AP), ser på utviklingen med bekymring:

– Det er et problem at enkelte gutter tar med seg kniven på innerlommen. Det er en del av påkledningen, og man er villig til å bruke den. Og det er ikke for å spikke pinner til pølsegrilling, for å si det slik, sa han til VG.

Oslo skal være en trygg by, fastslår han.

En annen som reagerer på den norske utviklingen er den svenske krimreporteren og forfatteren Joakim Palmkvist:

– Det kan se ut som Norge befinner seg på første trinnene på voldsstigen som Sverige har klatret opp de siste tiårene, sier han til Nettavisen.

Oslo politidistrikt publiserte i februar en rapport om unge kriminelle. Den gir «oppdatert kunnskap om ungdommer som har begått gjentatt og alvorlig kriminalitet i Oslo politidistrikt». Vi er bekymret for denne gruppen, står det i rapportens forord.

Oslo politidistrikts funn er at nesten 20 prosent av utvalget hadde blitt tatt for bæring av kniv eller andre typer våpen. Blant de som begår mye kriminalitet, er tallet snarere på halvparten.

Les også: Full mann skjøt med skarpt våpen

Over halvparten av de unge i utvalget hadde bostedstilknytning til politiets Enhet øst, særlig til bestemte bydeler preget av sosioøkonomiske belastninger. Mange av de unge kriminelle er anmeldt for flere ulike lovbruddstyper og var multikriminelle.

«Minoritetsbakgrunn var en hyppig forekommende bakgrunnsfaktor som så ut til å gi en ekstra risiko for ungdom med gjentatt kriminalitet. Blant de i vårt utvalg, hadde mer enn tre fjerdedeler innvandrerbakgrunn ved at de enten selv hadde innvandret eller var barn av innvandrere. Andelen var størst i gruppen av ungdommer med gjentatte lovbrudd over flere år. Ulike land var representert, men mange hadde bakgrunn fra Afrika og Asia.», står det i rapporten.

I utvalget av 341 unge med gjentatt kriminalitet hadde 77 % (262) innvandrerbakgrunn ved at de selv hadde innvandret eller var barn av innvandrere. Av disse 262 hadde halvparten røtter i et afrikansk land, og en tredjedel i et land i Asia (inkl. Tyrkia).

Både Politet og Statistisk Sentralbyrå (SSB) trekker frem at et særpreger blant innvandrerbefolkningen, er sosial eksklusjon. I SSBs analyse kommer det frem at mer enn én av tre innvandrere fra Asia og Afrika føler seg ekskludert fra samfunnet, noe som er to til tre ganger så mange som blant personer uten innvandrerbakgrunn.

De opplever ensomhet og behovet for å være en anerkjent del av noe større enn seg selv.

I tillegg til lavere utdanning, oftere arbeidsledighet og trangere økonomi enn majoritetsbefolkningen, mangler mange innvandrere deltakelse i en sosial enhet, være seg parforhold, vennegruppe, en frivillig forening eller et nasjonalt fellesskap, som kan gi identitet, samhold og «vi»-følelse, står det i rapporten.

Senterpartiet målt til laveste snitt på 6 år

 

mest lest