I Norge er det i dag i underkant av 10 000 flyktninger, og i starten av september bodde mellom 6000 og 7000 av disse på et akuttmottak.

I løpet av de siste ti årene, viser tallene til UDI at de fleste flyktninger bor på mottak i rundt ett og et halvt år, skriver TV 2.

Avhengig om flyktningene får servert mat på akuttmottaket eller ei, lever disse flyktningene med en grunnstøtte på mellom 15 og 68 kroner dagen. Har flyktningene barn får de tilleggssatser. De som er gift eller samboere, får noe mindre, ifølge TV 2.

Kanalen skriver at flyktninger som kommer til Norge nå har fått 30 prosent lavere kjøpekraft.

For mens en flyktning i 2011 fikk 478 kroner i måneden, får en flyktning i 2022 kun 447 kroner.

Dette mener Noas er en bevisst handling fra norske myndigheter for å hindre asylsøkere i å komme til Norge.

– Dette var en signalpolitikk for å skremme asylsøkere og flyktninger fra å komme til Norge. Man ønsket rett og slett å sulte asylsøkere bort ved å redusere støtten dramatisk, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere.

Les også: Flere russere krysser nå grensen til Norge

Han mener en så lav sum er under alle former for kritikk og verdighet.

– Folk flest skjønner at det ikke er mulig å opprettholde et ordinært sunt kosthold for disse pengene. I tillegg skal pengene dekke utgifter som mobiltelefon, transport, fritidsaktiviteter og klær, sier Martinsen.

Ingen politiske partier har foreslått å øke støtten i sine alternative budsjetter.

Statssekretær Astrid Bergmål (Ap) sier at regjeringen sin prioritering er å få ned botiden på mottakene.

– Regjeringen gjør alt vi kan for at de som kommer til Norge skal bo kort tid i mottak og raskt bli bosatt i en kommune, slik at de kan komme i gang med livene sine der, sier Bergmål.

Ukrainske flyktninger får imidlertid tilbud om språkcafé, massasje, yoga, frisør, klær, sminke, lunsj og andre aktiviteter. I tillegg reiser ukrainske flyktninger i Bergen gratis med kollektivtransport – i likhet med mange andre storbyer.

– Vi er helt avhengige av denne støtten. Pengene vi får dekker ikke engang halvparten av et busskort, sier ukrainske Yuelia Martynouyh Lazutina.

Flere reagerer på det de oppfatter som forskjellsbehandling av flyktninger.

Koordinator Birte Stenhjem er en av dem.

– Det er urettferdig. Tjenestetilbudet skulle vært likt, uansett hvilken kommune man kommer til, eller hvilket land man kommer fra, sier hun.

Nei, de fleste muslimer i verden har neppe tilpasset seg dagens vestlige verdier