Det er Truls Wyller som tar til orde for deeskalering.
Truslene fra Vladimir Putin om mulig bruk av atomvåpen hvis Russland er truet har tiltatt den siste tiden. Under en tale der han erklærte at Russland annekterte fire region i Ukraina, sa han at han «ikke bløffet.»
I økende grad blir truslene omtalt som reelle også i Vesten. USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, uttalte for noen uker siden at Det hvite kommuniserte direkte med Kreml om hva USA i så fall ville gjøre. Konsekvensene for Russland skulle angivelig bli «katastrofale.»
Les også: USA varsler katastrofale konsekvenser om Russland bruker atomvåpen
Biden uttalte nylig under en privat tilstelning at man måtte ta Putins advarsler på alvor. Han sa at det var usannsynlig å tenke seg at bruken av taktiske atomvåpen ikke ville føre til eskalering og Armageddon, det vil si utveksling av strategiske kjernefysiske våpen mellom Russland og Nato.
– Vi kjenner ham ganske godt, sa Biden om Putin. – Han tuller ikke når han snakker om mulig bruk av taktiske atomvåpen eller biologiske eller kjemiske våpen, fordi forsvaret hans underpresterer.
Biden snakket om hva en «vei ut» (offramp) kunne være for Putin. De fleste som har fått uttale seg i vestlige medier har derimot snakket om hvordan USA og Nato i så fall vil svare. Tidligere CIA-sjef David Petraeus er ikke alene om å mene at Nato i så fall bør angripe russiske militære må direkte og utslette dem i Svartehavet og i Ukraina.
Les også: Ex-CIA direktør sier dette om Natos respons hvis Putin bruker atomvåpen
Nesten uten unntak har de svarene som Vesten kan komme med dreid seg om ulike måter å straffe Russland på med sanksjoner eller regelrett militærmakt. Man har heller ikke utelukket kjernefysisk gjengjeldelse. Slik sett kommer det et kontrært forslag i onsdagens utgave av Klassekampen. Det er pensjonert professor i filosofi, Truls Wyller (71) som har skrevet innlegget «På tide med en fredsbevegelse?»
– På høyeste militære og politiske hold diskuterer man mulige reaksjoner på russisk bruk av taktiske atomvåpen i Ukraina. Bør svaret være et voldsomt, konvensjonelt motangrep? Ryktene florerer om hva Joe Biden har hvisket Vladimir Putin i øret. Hva Putin har hvisket tilbake, hører vi mindre om. Men det vil utvilsomt være en ekstrem eskaleringsfare, som har fått Biden til å advare mot et mulig Armageddon, skriver Wyller og fortsetter:
– I Nobelprisens ånd, kanskje også vi vanlige borgere bør engasjere oss mer i debatten om hva vi gjør hvis Russland angriper kjernefysisk. Mitt forslag er: ingen ting. Det vil nøytralisere alle Putins «smarte» planer for å psyke ut motparten i en spiral av trusler og mot-trusler.
Filosofen fortsetter:
– Med det mener jeg ikke å innstille den væpnede, ukrainske motstanden, men å ikke gå til noen ekstra militær opptrapping. Da har Putin tapt politisk og moralsk, og tiden er moden for seiersviss ikkevoldelig motstand. For tenk på situasjonen etter et atomangrep. Verden vil holde pusten … i et døgn, eller to. Deretter våkner raseriet i land etter land – ikke mot Vesten, men mot Russland.
– Millioner av mennesker vil strømme ut på gatene i protest, Putin mister sine internasjonale venner, og over hele Russland vender folk seg mot ham i avsky, spår Wyller.
Og når det først har skjedd kan «konfrontere demoraliserte, tvangsrekrutterte okkupanter gjennom en massiv, sivil folkereisning».
– Burde vi ikke for lengst ha begynt å tenke høyt om andre ting enn videre militær opptrapping? skriver han avslutningsvis.
Hva synes iNyheters lesere?
Klok realitetsorientering av Biden om Putins kjernefysiske trusler (+)