Det har vært mindre å lese om Greta Thunberg i mediene de siste månedene. Hun blir eldre og ikke like «effektiv» til å selge et budskap mediene ønsker å fremme. I tillegg er klimalobbyen på bakbeina på grunn at de høye energiprisene, som mange knytter nettopp til konsekvensen av et forsert «grønt skifte».
Men nå har Dagbladet fått en mulighet til å fremme Thunberg igjen, for hun er ute med en bok, oversatt til norsk. Og den hylles av Dagbladets anmelder, Andreas Wise.
Slik starter han:
«Greta Thunbergs klimabok er den viktigste boka du neppe kommer til å lese i år. Det er synd, for å si det med klimaskam: For du burde, og det vet du.»
– Greta Thunberg er blitt sammenliknet med Jeanne d’Arc. En like god parallell kan være Kassandra: Hun som i den greske mytologien fikk gaven å kunne fortelle sannheten, men også straffen med at ingen hørte på henne. Noe er underlig når en nittenårig kvinne står for fornuften, mens ansvarlige politikere pynter seg med ord og hule løfter, fortsetter han.
Thunberg er den kjendisen som bærer budskapet. For visstnok er det 84 artikler fra over 100 bidragsytere i boken, som bærer Thunbergs navn. Det er vel det som er ment å selge. Den skal visstnok være «tykk som en bibel».
Men alt som står der er sant, skriver Wiese. De som skriver vet hva de snakker om. Og det er visstnok skremmende. «Verden er på vei mot klimakatastrofen, tiltakene vi har satt i verk er for få, og følges opp bare halvhjertet av dem med beslutningsmakt.»
– I et lukket, men globalt system henger alt sammen med alt, men der ligger også tragedien: Hvem skal ta ansvar for lufta og havet, hvem sikrer allmenningens vel? Ikke oss i hvert fall. Vi borer etter olje, vi, skriver han anklagene.
Og det er feil å skylde på Kina.
– Det er interessant å merke seg at de som er mest opptatt av det urimelige ved klimaskam ofte er de samme som gjerne skylder på Kina: De er jo så mange. Og forurenser masse. Vi ser ikke hyttefeltene i egen fjellheim for kullkraftverkene i Kina. Ansvaret for forbruket ligger hos de rike og middelklassen i vestlige land, og vi har allerede brukt opp våre kvoter.
Hva det burde innebærer for hos helt konkret, skriver ikke Wiese. Men boka til Thunberg burde hamres inn i oss alle.
– Hvis våre ledere, direktører og politikere ble satt på skolebenken med denne boka i tre måneder kunne det være håp.
Men det har han ikke tro på
– Det er dessverre like lite sannsynlig at det skjer som at vi når 1,5 graders målet. Mer sannsynlig er det at Greta Thunberg snart får fredsprisen, mens politikerne fortsetter med bla-bla-bla, avslutter Wiese.
Men har han glemt at Asle Toje sitter i Nobelkomiteen?
NRK er ikke enig
Samme dag har også NRK anmeldt Thunbergs bok. Og der er tonen til anmelder Ola Hegdal en ganske annen.
Han omtaler sammensetningen av forfattere som et «globalt kor av klimaaktivister» som skal gjenspeile den internasjonale grasrotbevegelsen klimasaken ønsker å være. Og han er ganske nådeløs i sin karakteristikk av Greta Thunbergs eget bidrag. For: «Gjennom det hele vandrer Greta som en slags gammeltestamentlig Pippi, som tordner og refser oss for våre synder og bunnløse egoisme,» skriver han.
I motsetning til Wieses panegyriske hyllest, mener Hegdal at boken viser at klimabevegelsen er i «ferd med å gå inn i en radikaliseringsprosess, der det handler mer om å utkonkurrere de andre i bevegelsen om å være mest rettroende, enn å få til faktisk forandring.»
Han mener fordømmelsene av Vesten, som gjennomsyrer boka, virker mot sin hensikt og er en «lissepasning til all verdens høyrepopulister som lenge har ment at klima bare er et skalkeskjul for skapmarxister som vil ta fra deg bilen, pengene og friheten din og gi det bort til verdens fattige.»
Han siterer dette fra boka der det står om Vesten:
«Når vi blir rene, må vi også bli rettferdige. Og ikke bare det: Når vi blir rene, må vi begynne å gjøre bot for de opprinnelige forbrytelsene til nasjonene våre. Tyveri av landområder. Folkemord. Slaveri. Imperialisme.»
Hegdal mener boken bekrefter anklagene om at klimasaken har blitt en «gudløs pseudoreligion» der Thunberg selv er en av profetene. Hegdal mener «klimasaken fyller mange av de psykologiske behovene som før ble ivaretatt av for eksempel protestantismen.»
Hvis vi følger Thunbergs råd «kan vi atter komme fram til en slags paradisisk tilstand i pakt med naturen. Og hvis ikke, så er det dommedag, ja, helvete i vente: tørke, oversvømmelser, skogbrann, sult, krig, katastrofer og en og annen gresshoppesverm.»
Man kan ane her at Dagbladets Andreas Wiese nettopp er en nyfrelst, mens Ola Hegdal for NRK er hedningen som ikke vil tro.
Hvem har du mest sans for? Si ditt i kommentarfeltet.