De siste tallene fra SSB viser at prisene på mat og drikke har økt med 6,5 prosent i 2022, noe som er en høyere prisstigning enn den generelle inflasjonen og er største prishopp siden 1987.
Nå mener Rødt at «dagligvarebaronene» bør gå i minus.
– Det er ingen naturlov at dagligvarebaronene er de eneste som skal skjermes i en stor krise. Spesielt ikke når man tenker på at familiene bak har blitt flere titall milliarder kroner rikere gjennom pandemien, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.
Norgesgruppen sier på sin side at kostnadene «er gått i taket», og at de tjener mindre penger. Det forklarer de i forbindelse med regjeringens kartlegging av hva de viktigste årsakene til prisøkningene er, hvor statsrådene har invitert flere sentrale aktører til å redegjøre saken.
– Vårt budskap til regjeringen er at vi ser en stor kostnadsvekst i alle deler av verdikjeden. Både leverandørene og butikkene opplever at kostnadene går i taket. Det fører til at matvareprisene øker, men vi tjener likevel mindre på denne situasjonen, sier konsernsjef i Norgesgruppen, Runar Hollevik til e24.
Les også: Inflasjon er den største globale bekymringen
Konsernsjefen for matvaregiganten forklarer videre at om regjeringen skal få buk på inflasjonen, err de nødt til å rydde opp i dagligvarehandelens utfordringer knyttet til blant annet energipriser, jordbruksoppgjøret og strenge reguleringer slik som næringsminister Vestres foreslåtte forbud mot usaklig prisdiskriminering.
– Når et stort flertall av aktørene i bransjen, landbruket og næringsministerens egne ekspertorganer, Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet, advarer mot forslaget til forskrift og sier det vil øke matprisene, så må dette forslaget legges i skuffen, sier Hollevik.
Inflasjonen kan regjeringen takke seg selv for, er budskapet man leser mellom linjene. Uten økte utgifter for næringslivet ville også forbrukeren fått lavere priser.
– Hvis strømprisene og råvareprisene går ned utover året, vil vi forvente at leverandørene reduserer prisene tilsvarende. Da vil vi kunne se en normalisering av prisveksten i dagligvare. Det vil komme forbrukerne til gode. Vi skal gjøre alt vi kan for å bidra til at prisene kan holdes nede, både gjennom harde forhandlinger, men også gjennom kutt av kostnader i vår del av verdikjeden. I tillegg vil vi fortsette å investere i priskutt og gode tilbud gjennom de krevende tidene.
Les også: Vedum tror det verste er over: – Vi er inne i en tid med positive nyheter
Rødts Marie Sneve Martinussen vil ikke stille seg sympatisk til dagligvarehandelens utfordring knyttet til økte kostnader.
– Når kjedene, spesielt Norgesgruppen og Rema 1000, eies av familier som ifølge Kapital er blitt mange milliarder kroner rikere gjennom pandemien, så er det ikke noe problem om de må tære litt på egenkapitalen i Rødts øyne, sier Martiniussen til e24.
Spørsmål om ikke det å gå i underskudd vil få negative konsekvenser for driften, avfeies kontant.
– Det er jo ikke rakettforskning å drive dagligvare i Norge. Det er veldig få selskaper som kontrollerer markedet og som uansett vil tjene gode penger i tiden fremover, sier politikeren.
Kommunikasjonssjef Øyvind Breivik i Rema 1000 sin Reitan Retail, er ikke enig.
– En sunn velferdsstat er avhengig av et næringsliv som går med overskudd for å sikre nåværende arbeidsplasser og for å kunne investere for fremtiden.