Et helt nytt syn på Jesu oppstandelse

Avatar photo
Sverre Avnskog
Pensjonert lærer
Publisert 8. april 2023 | 10:59

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

NRK har foretatt en undersøkelse om hvor mange nordmenn som tror på Jesu oppstandelse i sitt fysiske legeme, og funnet ut at kun en av ti tror på dette dogmet i kristendommen.

Helge Lurås refererer til NRKs artikkel i en kommentar, og viderebringer også synspunkter fra noen kristne autoriteter og lekfolk som har kommentert under NRKs artikkel.

Det er interessant å se at kun en av ti nordmenn tror på Jesu oppstandelse i sitt fysiske legeme, og enda mer interessant er det kanskje at også biskoper ikke tror det var slik det skjedde. Ingen kan jo nekte for at denne troen på at Jesu døde legeme, som allerede hadde begynt å gå i forråtnelse, kom til liv igjen strider mot enhver fysisk lovmessighet.

Jeg synes det er gledelig for oss som ikke slutter oss til de kristne, naturstridige dogmene at også enkelte av kirkens ledere innser at de kanskje ikke medfører riktighet.

Men så har vi også de kristne lederne, som tviholder på at Jesu oppstandelse i sitt fysiske legeme, er selve grunnstenen i troen, og hevder at dersom man ikke slutter seg til det, så ramler hele kirkens tro sammen og blir kun til tomme, intetsigende bygninger.

Det burde ikke overraske noen at de som ser på oppstandelsen som selve grunnlaget for hele sin tro, forsøker å forringe andres tro og nærmest gjøre den verdiløs, dersom man ikke slutter seg til deres dogmer.

Når de sier at uten det fysiske legemes oppstandelse, blir Jesus forringet til «bare en profet», så oppfatter jeg det som et forsøk på å gjøre andres tro verdiløs uten troen på dette dogmet. Var virkelig Jesus nærmest ingenting uten den fysiske oppstandelsen? Jeg tør påstå at det er DE som forringer Jesus og ignorerer at han sannsynligvis må kunne karakteriseres som det kjærligste av alle kjærlige mennesker som noensinne har levd på jorden.

Jesus viet hele sitt liv til sin kjærlighetsgjerning og sin forkynnelse om en helt annen Gud enn den fjerne, vrede og hevngjerrige «guden» de jødiske skriftlærde underviste om.

Ifølge dem, måtte all gudsdyrkelse gå gjennom dem, og man måtte følge et meget strengt regime av krav og strenge regler for i det hele tatt å våge å nærme seg Gud. Gud krevde ofre og underkastelse, og de skriftlærde følte seg høyt hevet over den simple allmuen.

Opp mot dette satte Jesus en helt annen oppfatning av Gud, og han forkynte folket i sin nye kjærlighetslære, der Gud var en kjærlig far for alle mennesker, tilgivende, mild og tilgjengelig for alle bare man søkte ham i en kjærlig bønn.

Jesus lære stred mot alt det det jødiske maktapparatet sto for, og han møtte enorm motstand fra de skriftlærde og alle ultrakonservative troende. Å påstå at man forringer Jesus til kun en profet ved å fjerne troen på legemets oppstandelse, er en grov nedvurdering og forakt for den unike gjerningen Jesus utrettet på jorden.

Han sto opp mot maktens trusler og brakte en helt ny lære til menneskeheten, en lære som selv i dag er ganske revolusjonerende i forhold til flere religioner, som fremdeles dyrker den vrede, voldelige og hevngjerrige Gud.

Til slutt fikk det jødiske religiøse maktapparatet tatt knekken på Jesus. Men Jesus, som visste at hans dager snart var over, han rømte ikke, han forsøkte ikke å slippe unna henrettelsen for Jesus var ikke en feiging. Tvert imot, han gikk sine drapsmenn i møte, og lot seg frivillig ta til fange, tortureres og til slutt utsatt for verdenshistoriens kanskje aller mest brutale henrettelsesmetode – en sakte død på korset under grusomme smerter og lidelser.

At kristne ledere kan kalle Jesus for «bare en profet», er etter min mening en hån mot Jesus selvoppofrende liv, der han frivillig gikk i døden for å bekrefte at han trodde på sin lære inntil døden, og før hans drapsmenn fikk tatt livet av ham, ba han Gud om å tilgi dem. Slik bekreftet han sin lære om at vi skal tilgi våre fiender.

Når kirkeledere i dag, på fullt alvor hevder at man fjerner den levende Gud fra troen ved å forkaste legemets oppstandelse, avslører egentlig at de selv har en temmelig overfladisk trosopplevelse.

Mennesker som har et inderlig og nært forhold til sin tro, opplever hver dag at de møter Gud i bønnen og opplever hans nærhet. Å påstå at disse menneskene mangler et forhold til den levende Gud om de ikke tror på det fysiske legemets oppstandelse, er egentlig fryktelig nedsettende. Og om man velger å be til Jesus og ber om hans trøst, opplever også de troende hans nærvær, for Jesus har lovet at der to eller flere er samlet i hans navn og ber til ham med hjertets oppriktighet, vil han komme til dem.

Jeg vil også viderebringe en helt ny oppfatning av hva som skjedde etter Jesus død, presentert i den danske åpenbaringen «Vandrer mod Lyset!» (VmL), som ble utgitt i Danmark i 1920. Der berettes om en helt ny virkelighet bak oppstandelsen. Ifølge VmL, spilte den skriftærde,, Josef av Arimatea, en viktig rolle i hendelsene.

Ifølge VmL, kom Josef fra en svært rik, jødisk familie, og det er han lignelsen om Jesus og den rike mannen handler om. Josef hadde et inderlig ønske om å få møte Messias, som han hadde hørt så mye om, en frelser som skulle inkarneres blant jødefolket og som skulle vitne om Gud.

Og da Josef hørte om Jesu forkynnelse om den kjærlige Gud, fikk han det håpet at Jesus kanskje var den ventede Messias, og han oppsøkte Jesus for om mulig å få bekreftet sin tro. Men som lignelsen forteller, krevde Jesus at den rike mannen måtte selge hele sin formue og gi overskuddet til de fattige, og leve som en fattig selv, om han ville følge Jesus.

Jesus stilte altså ganske urimelige krav til Josef, og på sin side krevde Josef at Jesus skulle bevise ved en undergjerning at han virkelig var Messias, og de to som kunne ha samarbeidet nært for å gjøre Jesus lære kjent også blant de skriftlærde, skiltes dessverre som uforlikte.

Men Josef klarte aldri å legge fra seg tanken om at Jesus virkelig var den ventede Messias, og da han hørte rykter om at Jesu tilhengere var sikre på at Jesus ville vise seg for dem etter sin død, bestemte han seg for å tilby disiplene å legge Jesus legeme i den graven som var forberedt for ham selv, en steinhule i et fjell, etter at Jesus var død.

Og disiplene sa ja til Josefs tilbud. De trodde Josef var en venn av Jesus, men i virkeligheten hadde han en personlig baktanke med sitt tilsynelatende generøse til Jesu venner. På grunn av sin nagende tvil om Jesu sanne identitet, ville han selv ha kontroll på Jesus legeme, for å vite med sikkerhet om Jesus virkelig ville sto opp fra de døde. Dette gjorde han for å få et sikkert svar på sin egen nagende tvil.

Men Josef stanset ikke der. Da Jesus var død og plassert i Josefs gravgrotte, fikk Josef med seg en tjener og fraktet Jesus døde legeme til en fjern del av sin store tomt, og gravde ned den døde Jesus. Sånn ville han være sikker på han hans tvil faktisk var riktig, og at Jesus ikke var Messias.

Men, som Jesus hadde lovet sine sønderknuste disipler, viste han seg faktisk for dem etter sin død. Men, ifølge VmL, viste hans seg IKKE i sitt fysiske legeme, men i sitt åndelige legeme, eller sitt sjels legeme, som noen også kaller det. Med det ville Jesus trøste sine disipler og gi dem mot til å fortsette å utbre hans budskap om den kjærlige og tilgjengelige Gud, men beviste også en annen svært viktig ting for oss mennesker:

Han viste at ingen mennesker blir tilintetgjort ved sin død, men vi lever alle videre i det legemet som er usynlig på jorden om ikke Gud gjør det synlig, nemlig vår ånds eller vår sjels legeme. Dette er ikke et fysisk, jordisk legeme, men det legeme Gud skapte oss i, som vanligvis kun er synlig i den åndelige eller himmelske verden.

Ifølge VmL er himmelriket skapt av dette «stoffet», Guds åndelige stoff-form, som i himmelen er like virkelig som det fysiske stoffet er på jorden.

Ifølge VmL, sto altså Jesus ikke opp i sitt fysiske, halvråtne legeme, men i sitt himmelske legeme, skapt av Guds lyskraft – et legeme som vi alle vil leve videre etter det fysiske legemets død. Men fordi Jesu døde legeme aldri ble funnet, trodde både disiplene og de andre som så Jesus, at han viste seg for dem i sitt fysiske legeme. Men det var altså ikke riktig.

Og når det gjelder alle de som påsto å ha sett den døde Jesus, er det kanskje nok å henvise til eventyret om fjæra som ble til fem høns. Alle mennesker er ikke helt sannferdige, men viderebringer usanne overdrivelser.

Om noen vil si at denne historier er helt usannsynlig, vil jeg si at den er langt mere sannsynlig enn at Jesus sto opp i sitt fysiske legeme. Og kanskje er faktisk sannheten at Jesu fysiske legeme ble stjålet og gravd ned? Jeg tror det var det som skjedde.

Om du har lyst til å lære mer om «Vandrer mod Lyset!», kan du lese den boken jeg har skrevet om dette verket. Og i mine øyne burde vi ikke først og fremst minnes Jesus på første påskedag, men på langfredag, da han gikk gjennom den grusomste tortur og forferdelig henrettelse, som han gikk i møte uten å nøle, fordi han hadde en uutslettelig tillit til Gud og sin aldri sviktende tro på sin kjærlighetslære om Gud på jorden.

Det er mye som ikke er sant om Jesus

mest lest