Dette er et innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

I går, 2. mai, la Victoria Sveinsson fra partiet Liberalistene ut en Twitter-post hvor hun kritiserte Freia for deres LGBTI+-kampanje. Lite visste hun hvilket vepsebol hun stakk hånden inn i.

Kort tid etter publisering av det kortfattede innlegget kom motbøren haglende. Det sto ikke på løse tolkninger og grove insinueringer.

– Næmmen. Tenk å være så lett krenkbar. Men man må vel skape litt falskt raseri når man befinner seg langt under sperregrensen, skriver en.

– Utrolig illeberalt av å boikotte fordi en bedrift inngår et samarbeid for å støtte folk som lever liberalt og annerledes, skriver en annen.

– Tenk å være en så krenka liberalistisk airhead, at en ikkje tåler synet av skeivhet på dagligvarer? Gå å vær en pick-me drittkjærring hvor noen faktisk bryr seg. La skeive folk være overalt i FRIHET, som du så aktivt sier du «liker», i bioen din. «Frihet». Klovneoppførsel., skriver en tredje.

Innlegget tok fullstendig av. I skrivende stund har det 542 000 visninger, 314 likere, 79 siteringer og 19 re-tweeter, og tallene fortsetter å stige.

Også Eivind Trædal og andre kjente fjes som Simen Bondevik benyttet muligheten til å sende litt lavthengende kritikk retning Sveinsson.

I det den unge kvinnen får beskyldninger om å ønske mer ensomhet i samfunnet, å ville redusere skeives rettigheter, å være lettkrenkelig og å hate homofile, vil jeg gi et forsøk i å nyansere det som riktignok var et flåsete skrevet innlegg man sikkert ikke regnet med at ville nå ut til mer enn sine egne skvære 700 følgere (som nå er blitt langt flere).

Freias kampanje er her i samarbeid med en politisk gruppe som er, for å si det rett ut, ganske avskyelig. Foreningen Fri har en rekke propaganda-tiltak om transaktivisme rettet mot barn, blant annet på Oslo Pride.

Interesseorganisasjonen driver ikke bare med kampanjer som denne med Freia, som tross alt er uskyldig nok i seg selv, men arbeider altså også med direkte indoktrinering av lettpåvirkelige unge som er i en fase i livet hvor de er usikre og søkende i det de utvikler sin personlighet. Veien til å endre et samfunn er som kjent gjennom unge sinn.

Tiltak som Foreningen Fri driver med, blant annet som arrangør av Oslo Pride, vil øke trendyheten rundt transseksualitet og LHBT+, som nå i høy grad er blitt et oppblåst kulturelt fenomen. Og ja, kjønnsdysfori er fullstendig naturlig og har så vidt man vet alltid eksistert gjennom historien, men det forklarer ikke den markante økningen av slike tilfeller, i korrelasjon med mediedekningen av transaktivisme.

Slike kampanjer og aktiviteter som interesseorganisasjonen driver med skaper økt forvirring rundt kjønnsroller, som igjen fører til irreversible inngrep, enten kirurgiske eller kjemiske – igjen, på lettpåvirkelige og usikre barn. De driver med tiltak som man ser øker antallet som identifiserer seg utenfor tradisjonelle kategorier som heterofil og homofil (eller biseksuell), som frembringer økt depresjon, angst og selvmord, for ikke å snakke om kulturell splittelse.

Mer enn halvparten av transkjønnede ungdommer vurderte selvmord i 2021. Nesten 1 av 5 forsøkte det. Og opptil 69 % av transungdom opplever symptomer på depresjon, viser Trevor Project-undersøkelsen. Omtrent 85 % av transpersoner føler seg deprimerte ukentlig, og 36 % føler seg nede minst fem dager i uken, ifølge Rainbow Health-undersøkelsen.

Og la det ikke være noen tvil om at dette i høy grad er en trend løftet opp gjennom kulturkrigen som LHBT+-gruppen fører gjennom tiltak som blant annet Freia-kampanjen, og i det at mer transaktivisme – slik vi har sett de siste årene – vil medføre at flere identifiserer seg innenfor disse nye kategoriene, som igjen vil øke de dystre statistikkene:

Tall fra markedsanalysebyrået Statista viser nemlig en betydelig økning antall personer som identifiserer seg som LHBT+ under en tid hvor også disse har dominert kulturen. De unge er overrepresentert.

Statistas tall bekreftes av forskning publisert av University og California som i 2021 viste at antallet unge mennesker som identifiserer seg som transpersoner har doblet seg de siste årene. I følge dem er nesten én av fem personer av de som identifiserer seg som transpersoner barn i alderen 13 til 17 år.

Foreningen Fri driver farlig indoktrinering i form av transpropaganda rettet mot barn i seksualiserte Pride, som i høy grad handler om fetisjisme og seksuelle avvik. Mini Pride er et arrangement rettet mot barn i alder 4-12 år.

At Freia inngår samarbeid med en såpass omstridt organisasjon som det, er kritikkverdig.

Og joda, det er kanskje litt klisje med «hva med barna»-argumentasjon, men det er faktisk legitimt. Som tallene viser er en uproporsjonal andel av de som identifiserer seg som LHBT i en alder hvor de som nevnt «finner seg selv».

At (en riktignok eldre) forskning samtidig viser at en majoritet av mødre til gutter med kjønnsdysfori har egne psykologiske problemer, slik som narsissistisk personlighetsforstyrrelse og depresjon, viser behovet for nettopp å stå opp for barna mot det psykologen Sigmund Freud kalte Den Fortærende Mor. Å stå opp mot kvinner som søker en mening og identitet gjennom å presse en agenda ned på deres barn.

Jeg opplever dessuten dette med «ensomme skeive», som kampanjen til Freia handler om, som et billig dekke for en sak som har flere kritikkverdige tiltak i en underliggende agenda som ikke handler om hva det først fremstår som, men som for en svært stor del av bakpersonene går ut på å presse sine seksuelle avvik over på andre og å skape et samfunn med mer av nettopp dette. I min mening fremstår tema som et skjold for å gjøre kampanjen vanskeligere å diskreditere.

Det hele er egentlig veldig trist, for det er normale skeive som må lide av hva enkelte driver med og arbeider for.

Både Victoria og jeg har selv gått i Pride parade ved flere anledninger. Begge har flere nære venner som er skeive, og vi kjenner transpersoner. Vi står opp for menneskers rett til å elske den de vil og være den de vil, for toleranse og mangfold, og er som liberalister for individets ukrenkelige rett over egen kropp og eget liv.

Retten til å leve et liv i fred og frihet skal ikke kunne krenkes av noen enkeltpersoner eller grupper.

Men denne saken handler ikke om LHBT+-gruppens rettigheter, ei heller for den saks skyld om å legge restriksjoner på et privat selskap. Den handler om å gi rettmessig kritikk til en aktør som samarbeider med en svært omstridt interesseorganisasjon med en underliggende agenda de er villig til å ta i bruk forkastelige verktøy for å oppnå.

Dessverre er blitt gjennomgående i den moderne homobevegelsen at den gode kampen om toleranse for individets unikhet og enkeltmenneskets rettigheter drukner ned i en slagkraftig minoritets under-agenda der man blant annet bruker barn og unge som brikker i et spill for å på sikt endre samfunnet retning post-modernistisk kulturmarxisme, der man angriper selve ideen om en objektiv sannhet i sin higer etter relativisme, hvor man legger falskt dekke for sosialisme og gruppe-rettigheter på individets bekostning, og hvor man fremmer økt forekomst av seksuelle avvik og annet som vil psykologisk skade barn og unge for livet.

Derfor ber jeg, ironisk nok, om litt toleranse og reell mangfold i det som er langt viktigere enn identitet; nemlig mangfold av ulike meninger.

Det er fullstendig legitimt å ønske at barn skal få være barn, og at godteri ikke bør være en politisk kulturkrig-arena.

Den unge liberalisten tar hvert fall motbøren med et smil:

Artikkelforfatter er samboer med Victoria Sveinsson og medlem av Liberalistene.