I dag, fredag, har Koronautvalget offentliggjort sin rapport om myndighetenes håndtering av koronapandemien.

Koronautvalget ble oppnevnt i april 2022 med tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen som leder. Gruppen ble satt til å evaluere myndighetenes håndtering av pandemien og å fremme forslag om tiltak de mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering.

Et drøyt år etter gruppen ble opprettet, publiserer de nå sin konklusjon. Dette er totalt den tredje rapporten om evaluering av norske myndigheters håndtering av pandemien. De to andre kom fra Koronakommisjonen.

– Jeg vil rette en stor takk til et kompetent og bredt sammensatt utvalg, og ser frem til å sette meg grundig inn i rapporten. Koronapandemien var en alvorlig global helsekrise som grep inn i livene våre over tid. Jeg mener det er helt nødvendig å evaluere håndteringen av pandemien for å lære og for å utvikle beredskapen videre, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Enkelte grupper ble spesielt negativt påvirket

Til tross for at utvalget slår fast at staten i det store og hele har håndtert situasjonen godt målt opp mot andre land, er det også tydelig at særlig barn og unge, eldre og sårbare grupper ble svært negativt påvirket av de strenge inngripende tiltakene til staten.

– Det er viktig at myndighetene tar hensyn til belastningen smitteverntiltakene kan ha for personer i sårbare livssituasjoner, for enkelte grupper og for samfunnet som helhet. I dette ligger det at myndighetene må legge til grunn at ulike deler av befolkningen vil oppleve tiltaksbyrden ulikt, og at de som er mest sårbare før krisen, ofte vil være ekstra sårbare under krisen, står det i rapporten.

Utvalget mener at organisasjoner og representanter for barn og unge burde vært mer involvert, og at tiltak som det å nekte beboere på kommunale institusjoner muligheten til å få besøk fra sine aller nærmeste, og at de rigide restriksjoner på breddeidrett og andre utendørsaktiviteter, var alt for strenge.

– Vi mener det ikke var nok samsvar mellom målsettingen om gruppen som burde skjermes og den konkrete utformingen av tiltakene. Og igjen, det er tilbake til at tiltakene burde kunne vært mer differensiert, og i dette tilfellet særlig være de som var rettet mot å skjerme barn og unge på noen områder, sier utvalgsleder Øystein Olsen til VG.

Til tross for en målsetting om mest mulig frihet for barna, har regjeringene i følge Koronautvalget ikke oppfylt egen målsetting:

– Utvalget mener at barn og unge har båret en uforholdsmessig stor tiltaksbyrde, og vurderer at ytterligere bruk av differensiering kunne lettet tiltaksbyrden noe for barn og unge, står det i rapporten.

Også de eldre og syke ble spesielt negativt påvirket av myndighetenes restriksjoner, slår rapporten fast. Det gjelder særlig for folks psykiske helse som følge ikke bare smitten, men også tiltakene.

– Pandemien medførte bekymring for folks psykiske helse, særlig blant unge, men også hos eldre. Gjennom pandemien oppga i snitt én av fire at hverdagen opplevdes psykisk belastende på grunn av pandemien, og andelen økte i perioder med mer smitte og tiltak.

Nå mener utvalget at man bør følge opp utsatte grupper fremover for å fange opp eventuelle langsiktige konsekvenser av tiltaksbyrden. Dette gjelder særlig innenfor psykisk helse.

Tiltakene burde ikke vært så rigide

– Tiltakene ble for generelle og for strenge i forhold til de eldre, syke mennesker som var i livets sluttfase, og som mange åpenbart måtte forlate livet uten å få besøk av sine nærmeste. Det er grusomt å tenke på, og brutalt, og et veldig klart læringspunkt, sier utvalgslederen til VG.

Samtidig som utvalget skriver at de mener at det var riktig å møte pandemien med tidlig respons og kraftfulle tiltak, av hensyn til liv og helse og for å unngå at helsetjenestene ble overbelastet, understreker utvalget at de mener at regjeringen i enkelte tilfeller var «noe tilbakeholden med å lette på smitteverntiltakene selv om smittesituasjonen og ny kunnskap viste at det var mulig».

– Utvalget vurderer at norske myndigheter gjennomgående vurderte tiltaksbyrde ved innføring av alle smitteverntiltak, men at de ikke alltid hadde et fullverdig kunnskapsgrunnlag å vurdere ut ifra, skriver utvalget.

De mener også at det burde vært differensierte inngrepsnivå basert på regionale forhold relatert til smittetilstanden, for å få lettet på tiltaksbyrden.

– Den aller viktigste lærdommen utvalget ser er at differensiering er den beste strategien for å lette den totale tiltaksbyrden og særlig beskytte de mest utsatte og sårbare.

Bekymringsverdig omstillingsevne

Blant tiltakene som understrekes for å imøtekomme en eventuell ny situasjon, er behovet for å videre styrke sektorens fleksibilitet og omstillingsevne. Deriblant bør man utvikle nye intensivplasser, som ble trukket frem som et sentralt argument for sterke tiltak, slik at man ikke overbelastet sykehusene.

Dette til tross, ser det ikke ut til at dette sentrale punktet enn så lenge blir tatt på alvor.

Kommuneoverlege i både Grue og Eidsskog kommune, Jan-Øyvind Lorgen, ble under pandemien ble kjent for å opprettholde så høy grad frihet som mulig i sine lokale restriksjoner. I et leserbrev publisert i slutten av 2022 setter han lys på nettopp manglende handlingskraft relatert til intensivplassene:

– Ifølge Aftenposten var det 289 intensivplasser i mars 2020 da korona-pandemien begynte i Norge. I mars 2021 var det 278 intensivplasser, altså 11 færre. 

Hvis en brøkdel av de anslagsvis 330 milliarder kronene pandemien ville koste Norge hadde blitt brukt på å oppbemanne helsevensenet, kunne vi ha unngått nedstegninger, mener overlegen.

– I stedet for å umiddelbart øke antall intensivplasser for å unngå nedstengning av samfunnet da Jonas Gahr Støre ble innsatt i 2021, valgte hans regjering å be om enda en ny utredning. Erna Solbergs regjering gjorde det samme ved starten av pandemien, da hennes regjering bad de regionale helseforetakene om å utrede behovet for flere intensivplasser.

Helsevesenet er overbyråkratisert og lite fleksibelt, og verken høyresiden eller venstresiden på Stortinget klarer å styre det norske helsevesenet på en god måte, konkluderer Lorgen.

God håndtering, slår utvalget fast

Til tross for enkelte feilslutninger konkluderer koronautvalget for en helhetlig god pandemi-håndtering av myndighetene.

– Erfaringene fra koronapandemien viser at en nasjonal krise som krever inngripende tiltak overfor befolkningen, stiller krav til politisk lederskap og handlekraft. Både regjeringen Solberg og regjeringen Støre har, etter utvalgets vurdering, utvist slikt lederskap.

Koronautvalget oppsummerer håndteringen til regjeringen som god ved å spesielt trekke frem at landet kommer godt ut på sentrale utfallskriterier sammenlignet med resten av Europa og verden, deriblant relativt sett lave dødstall.

Koronakommisjonens rapport vil bli sendt på offentlig høring for å gi mulighet til å komme med innspill til rapportene.