Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Observasjoner viser at varmetoppen er forbi, ingen økende tendens til ekstremvær, men en grønnere klode og rekordavlinger. Mye tyder på at det nå kan gå mot kaldere tider. Oppslutning om klimatiltak svekkes betydelig.

Donald Trump har dominert mediene, i Norge fremstilt i sterkt fordømmende ordlag og ofte med rette. Også i klimasaken vekker medieeksponeringen reaksjoner, men flere av hans tiltak har bred støtte i den internasjonale vitenskapen. FNs omfattende sammenblanding av vitenskap og politikk har gjort det lett for Trump å ‘score noen enkle mål’.

Trump mot FNs klimavitenskap

I en tale i Genéve i juli 2023 uttalte FNs generalsekretær António Guterres: «Klimaendringer er her, det er skremmende. Og det er bare begynnelsen. Tiden for global oppvarming er over. Tiden for global koking har kommet». I 2025, som i sin første periode, har president Donald Trump uttalt: «FNs klimatrussel er en bløff/lureri (‘hoax’).

Mange vil si at det hører med til sjeldenhetene at Trumps verbale utspill er nærmest sannheten, men i dette tilfelle vinner han med klar margin. For av vel en grad Celsius økning i klodens middeltemperatur er hele 80 % om netter og i kaldere tider ifølge satellittmålinger. Guterres bløffer. Klimapanelets mangelfulle vitenskap er tidligere avslørt i ‘Climategate’ skandalen i 2009, den påfølgende evalueringen av IPCC i august 2010 og den famøse Hockeykølla som fjernet varmeperioden i Middelalderen, for å nevne noen.

Trump øker til 2-0 når han uttaler at vitenskapens ‘gullstandard’ skal ligge til grunn for myndighetenes klimapolitikk. Hypoteser må formuleres så de kan falsifiseres eller bekreftes, og modellberegningene må stemme med observasjoner. Hvis ikke er modellene gale. ‘Department of Energy’ i USA oppnevnte en ny komité med svært meritterte forskere innen sentrale fagområder. Rapporten fulgte ‘gullstandarden’ med vekt på observasjoner av naturen og konkluderte med at klimamodellene har store mangler og reproduserer ikke observasjoner hverken historisk eller i moderne tid basert på vitenskapelig kriterier. Naturlige variasjoner må tillegges mye større vekt. 3-0 til Trump. Klimakrise brukes ikke i IPCCs fagrapporter.

Kun i et helt urealistisk CO2-utslippsscenario (RCP8.5) hevder IPCC at det globalt er økte tendenser til ekstremvær, heller ikke i Norge ifølge nasjonal statistikk. Stortinget vedtok i 2012 utslippsscenario RCP8.5 for CO2 som standard for norsk politikk, men måtte i 2025 gå bort fra det. 13 år med manipulert utgangspunkt er snudd. I tillegg viser det seg at ekstremværet i Norge kommer primært senhøstes og vinter – i de kaldere årstider. 4-0 til Trump.

Mange endringer i politikk og næringsliv

Den allestedsværende klimaaktivist, Greta Thunberg, har funnet andre ‘jaktmarker’. En svak drivhusgass (CO2) med minimale følgeeffekter gir ikke grunnlag for aktivisme. Om klimaendringene er menneskeskapte og alvorlige måtte hele verden samles om reduksjon av CO2-utslipp, ikke bare I-land. Norge ‘snudde’ og nedla kortreist kullproduksjon på Svalbard, erstattet kullkraft med diesel og importerer årlig en million tonn kull fra Columbia til industriformål. Kanskje det bare er vikarierende argumenter for en villet politikk med Parisavtalen som innpakningspapir’?

International Energy Association (IEA) rapporterer at det aldri er produsert så mye kull som i 2025. USA øker også med Trumps velsignelse. Kullkraftverk bygges i stort tempo i bl.a. Kina. Ifølge IEA produserer ‘fornybar energi’ bare vel 5 % av verdens energiforbruk, opp fra 2-3 % – på 30 år. Ofte omtales installert kapasitet for vindmøller. I Sverige er reell produksjon bare 27 % av dette.

Energitilgang må gi rom for fossile brensler inntil fungerende alternativer som sikrer nok energi og et stabilt, trygt nett, foreligger. Canadas statsminister Mark Carney har reversert Trudeau-regjeringens tidligere politikk og satser på utvidelse av oljeutvinning, spesielt i Albertaregionen. CO2-skatt fjernes, og støtten til el-biler avvikles (delvis også i Norge). EUs ambisiøse modus er mer lunken delvis preget av utsettelser av mål. I EU har det tidvis vært kraftig opposisjon i bl.a. Frankrike (gule vester) og Nederland.

Afrikas organisasjon for energi- og industriutvikling (ACE) vil fjerne seg fra ideologi og prioritere energi-utnyttelse og -sikkerhet basert på Afrikas energiressurser inklusive fossile former, og sendte et krav til G-20 møte sist høst.

For Microsoft gründer og filantrop Bill Gates har klima fått alt for stor plass i forhold til andre globale utfordringer som fattigdom og helse (og overbefolkning) – en fundamental betraktning. Politikkens ensidige oppmerksomhet på klima-/miljøaspektet er skremmende, spesielt hos ‘sektpartiet’ MDG som foreslo 65 milliarder årlig av oljefondet til internasjonale klimatiltak (sic).

USA har meldt seg ut av Parisavtalen som ikke er ratifisert av Kongressen. Trump kan fjerne nasjonale føringer, men delstatene står delvis fritt. Trump truet og fikk utsatt forslaget om restriksjoner/avgifter for skipsfarten. USA avvikler/reduserer sitt klima-engasjement ved FN (UNFCCC, IPCC, bevilgninger og personell). Flere forskningsmiljøer har fått reduserte bevilgninger. Det er å håpe at innsamling av offentlige data om kloden, som kostbare satellittprosjekter, havbøyer (Argo) osv., fortsetter. Slike data er sentrale for kjennskap til naturens variasjoner og meteorologi.

Tidlig i 2025 fjernet Black Rock prioriteringer av ‘det grønne skiftet’ som de tidligere har stilt seg bak i WEF, Davos. Mange mener klimatrusselen er internasjonalt oversolgt. Klimatiltakene er svært kostbare og har også negative sider. Mange prosjekter er lite realistiske med sviktende teknologiske forutsetninger og markeder med svak lønnsomhet. Når subsidier og politisk støtte svikter svekkes næringslivets engasjement.

I Norge gikk milliarder tapt i optimistiske batterisatsinger (Frey, Morrow, Northvolt i Sverige, TECO 230 konkurs med brenselceller). Hydrogensatsingen har nedtur med sviktende markeder og for dårlige rammebetingelser (Equinor, Nel Hydrogen, Shell Blue i Norge). Flere vindmølle-/havvind-prosjekter har mangelfull satsing. Gunhild Stordalen legger ned EAT fordi inntekter svikter.

Klima fra varm til kald fase

Under varmetoppen 2023-25 har jordrotasjonen, en viktig klimapådriver uavhengig av CO2, vært eksepsjonelt høy, men ser nå ut til å reduseres. Det kan som FNs FAO rapporterte i 2001, være indikasjon på at kloden går fra varm til kald fase slik også ledende solforskere hevder. Professor Harald Yndestad, en ekspert på analyse av datasett med sykliske variasjoner, fant at klimasyklusen snudde rundt 2025 mot kaldere naturlige periode. Barentshavet er 1.5 C kaldere siste to år. Iskanten og fisken vandrer sydover (https://www.climateclock.no/). Er vår kalde januar og februar også et varsel?