I juni nektet en 10nde klassing å ta en kvinnelig rektor i hånden. Han la heller hånden på brystet i en «hjertehilsen». Rektor reagerte sterkt, prøvde å ta giuttens og hånd og fortalte de fremmøtte at «Vi bor i Norge. Vi kan ikke ha det sånn».

Les også: 10-klassing ville ikke håndhilse på kvinnelig rektor: – Vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn

Audun Helge Nerland er professor emeritus i mikrobiologi og immunologi. Nå har han kastet seg inn i debatten. Og han tar til orde for at vi bør endre våre innprentede rutiner for hvordan vi hilser. Å gjøre det med hendene, er sykdomsfremkallende, hender han.

«Vi må ikke glemme hva vi lærte under covid-19 pandemien. Da ble vi innprentet «spriting» av hendene, og at vi i størst mulig grad burde unngå håndhilsning. For håndhilsning er en veldig effektiv måte å overføre smitte mellom mennesker. Med hendene tar vi oss på forskjellige steder av vår egn kropp. I en klam håndflate vil mikrobene overleve ganske lenge, og mikrobene blir overført til personen du hilser på gjennom håndtrykket,» skriver han i en ytring på nrk.no.

Han viser til at et stort antall smittsomme sykdommer sprer seg på denne måten, spesielt gjelder det for infeksjonssykdommer som rammer mage-tarm-systemet.

Mange andre infeksjonssykdommer også avtok betydelig under Covid-19 pandemien og tiltakene som fulgte, viser Nerland til.

Etter covid-19 pandemien, var det mange som gikk tilbake til «gamle vaner med klemming og håndhilsing». Men ikke alle.

«Folk som jobber i helsevesenet, tok lærdom. Mens legen eller tannlegen tidligere tok deg i hånden når du kom inn på kontorer, så blir du i dag vanligvis møtt med et «Hei». Vi burde alle følge eksemplet fra helsevesenet her,» skriver den pensjonerte mikrobiologen.

Han peker på at nye pandemier er nødt til å komme.

Og det vil også løse opp noen kulturelle floker, mener han:

«Etter min mening bør vi altså innføre en eller annen form for «Hjertehilsen» ved seremonier som karakterutdelinger og lignende. Dette er en fin hilsemåte som er kjønnsnøytral og bør kunne aksepteres av de aller fleste, tross ulike kulturelle eller religiøse bakgrunner.

Dette vil gjøre det mye enklere for de ungdommene som er i en brytningsfase mellom ulike kulturer, der de enten vil føle at de gjør galt mot fedrenes kultur ved å håndhilse på det motsatte kjønn, eller gjør galt mot det samfunnet de nå lever i ved ikke å håndhilse.»