Bendik (26) har sendt inn spørsmål til NRK om det omstridte elektrifiseringsprosjektet av LNG-anlegget på Melkøya i Nord-Norge.
Han lurer på hva klimagevinsten er av å bruke strøm fra land for å elektrifisere anlegget, dersom gassen som anlegget i dag benytter fra egen produksjon ender opp med å videresendes til Europa.
Bendik har fått svar på spørsmålet sitt fra Asbjørn Torvanger, klimaforsker i Cicero, senter for klimaforskning.
– Det er riktig at gassen vil eksporteres ut av landet dersom den ikke blir brukt i gassturbinene på Melkøya. Dermed blir utslippene flyttet til andre land, sier Torvanger til NRK.
Likevel tror klimaforskeren at gasseksport kan få en klimaeffekt dersom noe av gassen erstatter bruk av kull, eksempelvis i Tyskland. Kullfyrte kraftverk har nemlig betydelig større utslipp enn gassfyrte kraftverk.
– I tillegg får vi økte utslipp av karbondioksid i kraftsektoren i Europa, fordi den rene kraften som blir brukt på Melkøya, ikke lenger kan eksporteres og erstatte kullfyrt kraft i Tyskland. Den kan heller ikke erstatte annen bruk av fossil energi i Norge, eller resten av Europa.
Torvanger forklarer at det er den samlede bruken av kull, olje og gass som bestemmer utslippene av karbondioksid i Europa.
– Selv om norske utslipp blir redusert, betyr dette at elektrifisering av Melkøya har en usikker og sannsynligvis liten effekt på klimagassutslippene i Europa, sier han til NRK.
Globale utslipp vil gå ned
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet, tror globale utslipp vil gå ned dersom gass fra Melkøya erstatter kull i Europa.
– Det er riktig at nedstenging av gasskraftverket i seg selv vil bidra til økt gasseksport. Denne gassen kan erstatte kull og annen LNG, som gjør at det også kuttes utslipp globalt.
Eriksen forteller at Olje- og energidepartementet har beregnet netto klimagassutslipp knyttet til prosjektet.
– Beregningene viser at globale klimagassutslipp vil kunne bli redusert med om lag 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter som følge av den totale økte gasseksporten fra Hammerfest LNG som følge av Snøhvit Future. Økningen i total gasseksport skyldes i hovedsak økt gassutvinning, men nedstengningen av gasskraftverket bidrar som nevnt også, sier Eriksen.
Bortfall av russisk gass øker bruken av kull i Europa
Marianne Sivertsen Næss, stortingsrepresentant for Ap og leder for energi- og miljøkomiteen, tror og at økt gasseksport kan bidra til redusert bruk av kullkraft i Europa.
Hun tror og at elektrifisering av Melkøya kan kutte utslipp på 850.000 tonn CO2 årlig ved å erstatte forurensende gass med elektrisitet på Melkøya. Næss tror ikke at disse utslippene vil dukke opp andre steder i verden:
– Kvotemarkedet skal forhindre dette. Utslipp er i utgangspunktet ulovlig, men gjennom utdeling av kvoter får man likevel tillatelse til å slippe ut klimagasser. Kvotene representerer den totale tillatte mengde utslipp som er tillat. For å sikre at kvoter ikke bare flyttes fra land til land, er det satt et tak på utslipp, og dette taket senkes årlig, slik at utslippene går ned totalt. Jo mer utslipp som kuttes, jo flere kvoter blir slettet. Og jo mindre utslipp blir tillat totalt.
– Hele poenget med klimapolitikken er at utslippene skal fjernes der de er. Norge har ansvar for sine utslipp, andre land har ansvar for sine utslipp. Og andre land kutter sine utslipp. Det gjør også at vi ikke trenger å frykte at utslippene bare dukker opp der.
Næss mener og det er viktig å huske at Europa står midt i en energikrise.
– Verden bruker nå mer kull som følge av bortfall av russisk gass. Hvis LNG fra Melkøya erstatter kull eller annen naturgass som har flere ganger mer utslipp ved seg, så viser beregninger at globale klimagassutslipp vil kunne bli redusert med om lag 50 millioner tonn CO2. Denne typen beregninger er usikre, og resultatene vil påvirkes av ulike forutsetninger om fremtidig utvikling.