Før og under helgen gikk det rykter i finansmiljøer og blant skatteadvokater om at regjeringen planla å innføre arveavgift, attpåtil med tilbakevirkende kraft.
– Vi hørte forleden at noen spredte dette ryktet. Det ville jo være galskap å introdusere en arve- og gaveavgift nå – attpå til med tilbakevirkende kraft – når man er midt i en høringsrunde, sa skatteadvokat Harald Hauge.
Les også: Sterke rykter i finansmiljøet: Regjeringen er i ferd med å gi Norge nytt skattesjokk
Tirsdag måtte finansminister Trygve Slagsvold Vedum ut med dementi.
– Regjeringen har ingen planer om å innføre arveavgift, hevdet han.
Men noen tok ikke sjansen på å vente. En klient i Danske bank tok kontakt fredag og ville ha hasteekspedert et arveoppgjør. Han ville overføre en bolig til 70 mill til to barn.
– Kunden tok grep umiddelbart. Jeg oversendte gavebrev, og han skulle fylle ut og sende kopi til Skatteetaten. På den måten dokumenterte han dette allerede fredag. Dermed var han trygg, sier Danske Bank-advokat Per-Ole Hegdahl til Finansavisen.
Om ryktene sier advokaten dette:
– Jeg fikk bakoversveis da jeg fikk høre om dette fredag. Vi begynte å ringe rundt, og andre hadde hørt det samme.
Flere forhold gjør nå at rike er svært opptatt av skattespørsmål.
Store kutt i aksjerabatter, økt utbytteskatt og ikke minst innføringen av grunnrenteskatt har gitt nordmenn tynnslitte nerver i skattespørsmål.
– Det er stort påtrykk knyttet til hva som er optimalt for å redusere risiko for arveskatt. Det handler om fast eiendom og om aksjer og hva som må til, sier Hegdahl.
Men det er ikke en enkel avgjørelse med tidlig overføring av arv. Det kan skape «late barn».
– Noen er redde for at barna skal få for store verdier og miste motivasjonen til å jobbe. Andre er redde for at de gir fra seg for mye av de verdiene de har bygget opp, sier Hegdahl.