Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Da Fanden ikke ville ha noe gjort, nedsatte han en komité.
Vår regjering har nedsatt to komiteer som skulle utrede EØS-avtalens betydning for Norge. Men disse komiteene fikk ikke mandat til å vurdere om Norge bør tre ut av avtalen eller forsøke å få den vesentlig endret slik at norske myndigheter bedre kan ivareta landets interesser økonomisk og sosialt. Likheten med Fandens komite er slående.
STRØMPRISUTVALGET skriver i sin rapport av 12. oktober 2023 «Balansekunst» at utvalget skal vurdere «tiltak innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen». Derfor har utvalget ikke redegjort for skadevirkningene som Norge påfører seg selv ved å godta at prisen på strøm fra norsk vannkraft til forbruk i Norge fastsettes på et felleseuropeisk marked. Det betyr i praksis at vi har forspilt vårt konkurransefortrinn: Billig vannkraft. Dette ha fått store konsekvenser i form av økte kostnader ved produksjon av de fleste varer og tjenester og en betydelig økning i konsumprisene med svært uheldige utslag for lavinntektsgrupper.
SKAL VI SIKRE LAVE OG STABILE STRØMPRISER FOR FREMTIDEN, MÅ STATEN BESTEMME NIVÅET.
NOU 2024:7 «Norge og EØS: UTVIKLING OG ERFARINGER».
I innledningen skriver utvalget: «Hovedspørsmålet i utredningen er hva EØS-samarbeidet betyr for Norge. Utvalget er ikke bedt om og har derfor ikke vurdert eller tatt stilling til alternative avtaler eller tilknytningsformer for Norge.»
På over 300 sider redegjør utvalget for hva som er bestemt i EØS-avtalen og virkninger den har for Norge. I det følgende kommenterer jeg kapittel 9 «Energipolitikk» og kapittel 12 «Arbeidsliv og arbeidsmarked».
ENERGIPOLITIKK
I avsnitt 9.6 skriver utvalget: «EØS-avtalen sikrer Norge markedsadgang for salg av energi i hele EØS-området. Det innebærer også at Norge som klar hovedregel ikke kan innføre eksportrestriksjoner på energi produsert i Norge». «EØS-avtalen verner Norge mot at våre naboland begrenser strømflyten til Norge.»
Som nevnt ovenfor, har ordningen i høy grad vært skadelig for Norge. Svekket konkurransekraft for norsk næringsvirksomhet kan ikke avhjelpes med statsstøtte uten godkjenning fra EU. EU s mål er å styrke EU-landenes konkurransekraft overfor land utenfor EU/EØS-området. Særordninger for Norge kan vi ikke regne med. Strømstøtte til husholdningene kompenserer ikke prisøkninger på andre varer og tjenester som følger av økte strømpriser.
Utvalgets medlem SMEDSHAUG skriver: « Dette medlemmet mener at konkurransekraften til norsk industri og næringsliv, med økte og stadig likere energipriser med EU, bør utredes særskilt, også med søkelys på de ulike støtteordningene som er valgt i ulike EU-stater, og hvordan disse eventuelt kan tjene som basis for mulige norske ordninger slik at det ved behov eller nye sjokk raskt kan innføres støtteordninger for å sikre ulike sektorer i norsk næringsliv.» UTVALGETS MANDAT HINDRET AT DETTE VIKTIGE SPØRSMÅLET BLE GRUNDIG UTREDET !
Et system hvor strømmen flyter fritt dit produsenten får høyest pris, er ikke til samfunnets beste. Staten må ta hovedansvaret for dekning av energibehovet og må derfor ha styringen når det gjelder pris på og eksport av norsk vannkraft med sikte på at innenlands etterspørsel skal dekkes til lave og stabile priser. Det betyr ikke at utveksling over landegrensene utelukkes, men avtaler med andre land må innrettes etter dette. At prisen for importert og eksportert energi vil bli bestemt i et felleseuropeisk marked, behøver ikke å påvirke prisen til forbrukere i Norge. Staten kan sørge for det.
ARBEIDSLIV OG ARBEIDSMARKED
I avsnitt 12.5.1 er opplyst at godt over 200.000 borgere fra EU-statene i Øst- og Sentral-Europa har vært bosatt i Norge i de siste årene. Dette er arbeidssøkere som i henhold til EØS-avtalen ikke behøver arbeids- eller oppholdstillatelse, men de må registrere seg hos politiet. Det er nevnt at bygge- og verftsindustrien er fullstendig dominert av innvandrere, som er et betydelig innslag også i en del andre bransjer.
Utvalget omtaler en rekke negative sider ved utviklingen: arbeidslivskriminalitet i form av underbetaling, dårlige arbeidsforhold med mangelfulle sikringstiltak, arbeidsulykker som følge av språkproblemer, dårlige boforhold, unndragelse av skatter og avgifter. Mottiltak er iverksatt av såvel EU som norske myndigheter. Men «det er fortsatt urovekkende stor forekomst av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i enkelte bransjer.» Utvalget nevner også konkurransevridning til skade for bedrifter med norsk og dyrere arbeidskraft. Lav innenlandsk rekruttering til en del håndverksfag vekker også bekymring.
På den annen side fremhever utvalget at arbeidsinnvandringen «har bidratt til økt verdiskapning, økt konkurransekraft og styrket bosetting i områder med befolkningsmessige utfordringer. EØS-innvandringen har gitt tiltrengt og ønsket arbeidskraft til norske virksomheter i både privat og offentlig sektor». «Videre har husholdningene kunnet høste fordeler gjennom økt tilbud og lavere priser på tjenester.» ( 12.6)
Utvalget drøfter ikke den totale effekten av arbeidsinnvandringen. Sekundæreffektene er ikke nevnt. En økonom uttrykte det slik: «Når du tar inn 1 innvandrer, må du ta inn 1 til som kan bygge bolig til den første.» Innvandreren skal ha en lang rekke tjenester fra det offentlige og fra private bedrifter og legger derfor selv beslag på arbeidskraft i mange sektorer. 200.000 personer krever økt bemanning i mange offentlige etater og utbygging av infrastruktur.
Rasjonell samfunnsplanlegging fra det offentliges side tilsier at staten bør bestemme omfanget av og vilkårene for import av arbeidskraft. Det bør blant annet vurderes om behovet helt eller delvis bør dekkes av gjestearbeidere med tidsbegrenset arbeidstillatelse.
Det må også tas hensyn til den sosiale uro som stor innvandring skaper med økende misnøye og sinne i mange land med svekkede samfunn som resultat.
DETTE ER GUNNER NOK TIL Å OPPHEVE EØS-AVTALENS «FRI FLYT» AV BORGERE, NOE SOM OGSÅ VIL VÆRE ET GODT TILTAK FOR Å BEGRENSE KRIMINALITET.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Norge må frakobles det europeiske kraftmarkedet