Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

De siste to hundre årene har verden opplevd en svær økonomisk vekst. Den må vi ivareta.

Vi har en levestandard våre forfedre ikke en gang kunne drømme om. Det skyldes at frie, uavhengige økonomiske aktører har kunnet prøve og feile seg fram med nye varer og tjenester koordinert av pengemekanismene. Profitt viser at et gode er ønsket av forbrukerne, mens tap signaliserer feilinvestering. Entreprenørers oppdagelse og utvikling av billig energi fra fossilt brennstoff har vært viktig for velstandsutviklingen.

Men våre politikere har bestemt seg for at fossilt brennstoff er en fare for våre etterkommere og skal fases ut til fordel for vindkraft og solenergi. Problemet er at det ikke er lønnsomt å produsere energi fra disse kildene. Myndighetene har to virkemidler til rådighet og det er å subsidiere vindkraft og solenergi samt regulere eller forby fossilt brennstoff. Begge virkemidlene er basert på tvang i motsetning til økonomisk vekst som følger av frivillig samhandling. Her skal jeg drøfte hva subsidier innebærer for vår velstand.

Ulønnsomme bedrifter selger varer og tjenester som forbrukerne per definisjon ikke ønsker å bruke sine penger på (i hvert fall til gjeldende priser). Det betyr at disse bedriftene ikke tjener nok til å betale for ressurser, kapital og arbeidskraft som brukes i produksjonen. Dette fører til negativ vekst og forbruk av ressurser, kapital og arbeidskraft som kunne ha gjort bedre nytte for seg andre steder. Dette er åpenbart ikke økonomisk levedyktig (bærekraftig) og signaliserer at bedriften enten må legges ned eller endre strategi. Myndighetene kan redde bedriften ved å tilby subsidier, men det skjer på bekostning av resten av samfunnet på minst tre måter.

For det første konkurrerer subsidierte bedrifter med andre bedrifter om kapital, ressurser og arbeidskraft som derfor blir dyrere. Det gjør at usubsidierte bedrifter opplever mindre overskudd og noen går konkurs. Dette er en årsak til at subsidierte bedrifter bidrar til at potensielt lønnsomme bedrifter drives ut av markedet. En annen årsak er via skattesystemet.

Subsidier er skattepenger som stammer fra økonomiske aktørers overskudd på det frie marked (private lønnsmottakeres lønn, bedrifters overskudd, salg (moms), renter med mer). Dersom skattepengene hadde forblitt i private hender, ville de blitt brukt på det fri markedet og dermed bidratt til videre økonomisk vekst. Forbruk, sparing og investering ville gjennom entreprenørers prøving og feiling gitt oss stadig nye, bedre og billigere goder. Skatt reduserer private aktørers mulighet for forbruk, sparing og investering. Dette fører til redusert vekst og noen bedrifter må legge ned og andre startes ikke opp i det hele tatt.

Det er også en tredje viktig årsak til at subsidier reduserer økonomisk vekst. Gjennom effektive pengemekanismer er prissignalene en forutsetning for økonomisk vekst hvor uavhengig aktører prøver og feiler seg fram på markedet. Subsidier fordreier prissignalene. Den viktigste kilden til overskudd for subsidierte bedrifter er myndighetene og ikke forbrukerne. De subsidierte bedriftene bruker derfor tid og krefter på lobbyvirksomhet for å sikre seg videre subsidier. Dermed neglisjeres en helt vesentlig faktor i den økonomiske prosessen som fører til innovasjoner og økonomisk vekst og det er forbrukerne.

Noen vil kanskje hevde at staten bare kan trykke opp nye penger som subsidierer vindkraftindustrien og lignende. Men det er feil. Nye penger fører til inflasjon som er en form for skjult beskatning og fører til redusert kjøpekraft. De nye pengene (subsidier) er en fordel for de som får pengene først, men for alle andre synker pengeverdien med redusert kjøpekraft til følge. Det rammer for eksempel bedrifter med oppsparte midler eller bedrifter som ikke lenger klarer seg i konkurransen med andre bedrifter på grunn av forbrukeres reduserte kjøpekraft. Inflasjon bidrar også til misvisende prissignaler på markedet med økonomiske bobler som til slutt sprekker.

Ovenstående viser at subsidierte bedrifters bidrag til samfunnsøkonomien er negativ. Inntil nå har vi likevel totalt sett opplevd positiv økonomisk vekst i mange år, og det kommer av at private bedrifters produksjon oppveier for subsidierte bedrifters destruksjon av økonomisk produksjon. Men dette kan komme til å endre seg i årene som kommer da myndighetene legger opp til massiv subsidiering av alternative energikilder samt at reguleringer øker prisen på fossilt brennstoff. Det sies at det «grønne skiftet» som er helt avhengig av subsidiering, skal bli den «nye oljen». Vi skal leve av å redde klimaet i framtiden ifølge Støre som fremstår som en økonomisk analfabet for meg. Det betyr i virkeligheten at vi skal leve av negativ vekst, men negativ vekst vil si økende fattigdom, dårligere helse, redusert levealder og trolig økt ulikhet blant folk. Hvor raskt denne negative utviklingen vil gå, avhenger av subsidienes størrelse og hvor høy prisen på fossilt brennstoff blir.

Regjeringen vil bruke 15 milliarder på det «grønne skiftet» i 2023 og 2024. «Gjennom at vi stiller opp med mer statlige lån og garantier til de beste prosjektene vil vi bidra til raskere teknologiutvikling og til at flere private investeringer skjer i Norge. Vi vet av erfaring at slike virkemidler er svært effektive,» sier næringsminister Vestre. Enten er Vestre også en økonomisk analfabet eller så betyr effektivitet noe helt annet for han enn hva begrepet betyr på det frie markedet. Det kan kanskje sies at subsidier er «effektive» for mottagere som Norsk Hydro, Elkem med flere, men ikke for befolkningen i sin alminnelighet.

Noen vil kanskje si at vi må finne oss i subsidiering av alternative energikilder da «klimakrisen» er en eksistensiell trussel, men det er usannsynlig. Til og med FNs klimarapport skriver at en eksistensiell trussel er usannsynlig. Det følger derfor av både økonomisk teori og klimavitenskapen at dersom våre barn og barnebarns framtidige velvære er viktig for oss, så må vi kjempe mot subsidieringen av alternative energikilder og Net Zero politikken. Ingen er spesialist i både økonomisk teori og klimavitenskap. Vi bør alle skaffe oss god informasjon om klimaendringer samt kunnskap om økonomisk teori slik at vi kan gjøre oss opp selvstendige meninger og ikke la oss overvelde av såkalte eksperter. Inntil videre er billig fossilt brennstoff avgjørende for våre etterkommeres framtid.