Flyktninger fra Ukraina som for tiden bor i Norge har nå muligheten til å søke om økonomisk bistand for å kunne flytte tilbake til hjemlandet.

Det skriver Utlendingsdirektoratet (UDI) på sine nettsider.

«Hvis du har oppholdstillatelse i Norge, men nå ønsker å flytte tilbake til hjemlandet ditt, kan du søke om støtte fra norske myndigheter», skriver UDI.

Staten tilbyr en utbetaling på 17 500 kroner for å flytte hjem.

Den økonomiske støtten er ment for å hjelpe flyktninger med å «etablere seg på nytt» i Ukraina. Selv om Ukraina er singlet ut, gjelder også støtten for andre land.

De som søker om støtte må legge ved «en beskrivelse av hvordan du reiser hjem og hvor reisen ender», deriblant transportmiddel, reiserute og destinasjon, samt enten en erklæring om bruk av privat bil eller en kopi av togbillett, flybillett eller bussbillett, minst 16 uker i forveien.

UDI påpeker at innvandrere med flyktning- eller asylstatus kan miste rettighetene som medfølger av statusen dersom de frivillig returnerer til Ukraina.

Men ukrainerne har rett til å angre.

Dersom ukrainske borgere med oppholdstillatelse i Norge ombestemmer seg og ønsker å returnere til Norge innen to år, får det lov til det. Da må de imidlertid tilbakebetale deler av den økonomiske støtten.

Dersom de forblir borte i minst to år vil de derimot slippe å tilbakebetale. Om de angrer innen ett år må de tilbakebetale 15 000 kroner, med flere trinn der summen reduseres inntil to år.

Artikkelen fortsetter.

Ved inngangen av september 2023 var det nesten 57 000 ukrainske flyktninger i Norge. Det er uklart hvor mange av dem som har fått permanent oppholdstillatelse uten begrensninger, og hvor mange som er registrert som flyktninger eller har fått asyl.

Ukrainske flyktninger utgjør nå omtrent 1 prosent av den norske befolkningen.

Nesten åtte av ti nyankomne flyktninger er fra Ukraina, meldte SSB i juli. De fleste ukrainske flyktninger som ble bosatt i Norge i 2022 var kvinner og barn.

Og det kommer fortsatt mange ukrainere til Norge. De siste syv dagene er det i snitt 130 registrerte asylsøknader fra ukrainske borgere.

I juli var tallet på rundt 100, og juni cirka 70.

Årsaken til at ukrainere velger Norge, er i høy grad at vi tilrettelegger for dem. Det mener forsker Vilde Hernes ved Oslo Met, som jobber med kartlegging av den ukrainske flyktningstrømmen.

– Det kan være muligheten for å lære språk, skole for ungene og hjelp til å få bostad. Mange ukrainere som er i Norge er godt fornøyd, og melder hjem om sine erfaringer, sa hun til NRK tidligere i oktober.

Men integreringen byr på utfordringer.

– Det begynner å nærme seg kapasitetsgrensen. Hver gang noen kommer inn, så må én ut, sa Britt Scharffenberg ved det nasjonale ankomstsenteret i Råde til NRK i slutten av juli.

Til tross for mangel på kapasitetsutfordringer velger ukrainerne Norge.

– Norge er det landet i Norden med klart flest ankomster av flyktninger fra Ukraina. De siste fire ukene har rundt 60 prosent av alle ukrainere som har kommet til Norden, søkt seg til Norge, opplyste direktør i UDI, Frode Forfang, i en pressemelding tidligere i oktober.

Rundt 90 000 ukrainere er estimert å komme til Norge i perioden fra krigens start og til utgangen av 2023.

Les også: Storbritannias forsvarsminister: Ukrainske sivile står i livsfare denne vinteren

Også andre land ser på muligheten for tilsvarende incentiv-ordning.

Tidligere denne måneden ble det i Sveits foreslått å tilby ukrainske borgere som ønsker å reise tilbake til Ukraina når deres midlertidige såkalte «S-status» utløper innen 2025, en tilsvarende tilbakevandrings-støtte.

Forslaget innebærer å gi utbetalinger på mellom 1 000 og 4 000 sveitsiske franc, noe som tilsvarer rundt 14 000 til 50 000. Støtten er for å «oppmuntre til frivillig avreise».

Over 70 000 ukrainske borgere har søkt om flyktningstatus i Sveits.

FN anslår at rundt 5,8 millioner ukrainere har forlatt landet siden konflikten med Russland eskalerte i februar 2022. EU har imidlertid nylig hevdet at tallet sannsynligvis er nærmere 10 millioner.

Kiev-regjeringen kunngjorde sist måned at de ikke betrakter disse personene som «flyktninger,» men som «midlertidig fordrevne personer». Den ukrainske staten oppfordret vestlige regjeringer å ikke integrere dem, men heller å finne måter å få dem sendt tilbake.

Ukraina har angivelig vist spesiell interesse for menn i kampdyktig alder, og har til og med forsøkt å få avtaler for å få dem utlevert. Dette har imidlertid blitt avvist av flere EU-land.