Norske velgere beveger seg bort fra de tradisjonelle styringspartiene og ut mot ytterkantene i politikken. Nye tall fra Poll of polls viser at Fremskrittspartiet og Rødt til sammen samler 34,5 prosent av velgerne i mars.

Det er en markant økning fra tidligere år – og et tydelig signal om at det politiske landskapet er i endring.

Kraftig forskyvning

Utviklingen har vært tydelig over tid, men har særlig skutt fart det siste halve året. Bare siden oktober i fjor har oppslutningen for Frp og Rødt økt fra 30,2 prosent til dagens nivå på rundt 34,5 prosent.

Ved stortingsvalget i 2025 fikk de to partiene samlet 29,1 prosent. I 2021 var tallet nede på 16,3 prosent.

Samtidig går det motsatt vei for de tradisjonelle styringspartiene.

Arbeiderpartiet og Høyre har samlet falt fra 57,6 prosent i 2013 til 41,7 prosent i målingssnittet for fem av totalt seks publiserte målinger i mars 2026.

Dermed fortsetter en langsiktig utvikling der velgere i stadig mindre grad samler seg rundt de største partiene i sentrum av norsk politikk. Tyngdepunktet forskyves – og avstanden mellom blokkene øker.

Velgere flytter seg

Bak tallene ligger det også tydelige bevegelser i velgermassen.

De fem individuelle målingene nedbrutt viser at det har vært en netto overgang på 89.000 velgere i borgerlig favør. Samtidig går det betydelige strømmer fra venstresiden – både mot Rødt og over til høyresiden:

• 29.000 velgere har gått fra SV til Rødt
• 21.000 fra Arbeiderpartiet til Rødt
• 21.000 fra Arbeiderpartiet til Frp
• 44.000 fra Arbeiderpartiet til Høyre.

Tallene tegner et bilde av et velgerkorps i bevegelse – der lojaliteten svekkes og flere søker nye politiske alternativer.

Les også: Bergstø erkjenner krise: – Må gjenreise partiet

Store utslag i lojalitet

Fremskrittspartiet har høyest lojalitet, med hele 86 prosent av sine velgere. SV ligger lavest med 52 prosent.

Dermed bekreftes nyhetsbildets inntrykk i tallene. Frp styrker sin medvindsposisjon ytterligere, mens SVs svake lojalitet speiler det som fremstår som en tydelig krise for partiet.

Senterpartiet faller mest i lojalitet i mars, med en nedgang på 9 prosentpoeng. Samtidig øker Venstre mest, med 8 prosentpoeng.

Selv om nettoovergangene mellom blokkene har gått noe ned fra februar, øker de borgerlige partienes forsprang. Det skyldes blant annet at partier som Venstre i økende grad henter velgere fra gruppen av tidligere hjemmesittere.

Utviklingen peker ifølge analysen i retning av et mer fragmentert og polarisert politisk landskap i Norge – i tråd med utviklingen i flere europeiske land, hvor sentrum svekkes og ytterfløyene styrker seg.