Tror det vil svekke Putins krigsmaskineri.
Norge fulgte EU og sa opp visumavtalen med Russland på torsdag, dagen etter at Vladimir Putin varslet om «delvis mobilisering.»
Dermed gjelder vanlige regler om dokumentasjon, flerreisevisum, gebyr og saksbehandlingstid for borgere av Russland. Norge følger dermed EU, som tidligere i september suspenderte sin visumavtale med Russland. Det har blitt vanskeligere å komme til Norge.
Men russere kan imidlertid fortsatt søke både visum og asyl her i landet.
Siden Putin onsdag morgen i sin tale varslet om «delvis mobilisering» og nye 300.000 mann til det som fortsatt omtales som en «spesiell militæroperasjon» har fly ut av Russland vært fullbooket og det rapporteres om køer ved flere grenseoverganger ut Russland til land det ikke er visumavtale med.
Samtidig som visumkravene er blitt strengere, tar nå flere til orde for å åpne for at russiske menn som frykter å bli kalt inn kan søke om og få asyl i vestlige land. I Norge henger Rødt og Frp seg på de som mener dette.
– Norske myndigheter må kommunisere tydelig til russiske desertører og militærnektere at de kan søke en trygg havn fra Putins klør her, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
Rødt foreslår dette for å svekke kampmoralen og viljen til krigen i Ukraina, skriver NRK. Å nekte innkalling kan i Russland straffes med opptil 15 år i fengsel.
– Positiv
Frp er ifølge NRK «positiv til å ta imot russere». Men Christian Tybring-Gjedde, som sitter i utenrikskomiteen, mener man må kontrollere de som kommer grundig på grensen.
– Her må vi være litt varsomme. Vi vet ikke helt hvem som faktisk kommer, og det legitime behovet må være på plass, sier Tybring-Gjedde (Frp).
Men skulle det komme mange på en gang åpner han for å fravike kontrollen.
– Hvis det kommer hundrevis eller tusenvis så blir det vanskelig å gjøre det. Vi kan ikke stoppe dem på grensen når de potensielt står i fare for å bli tatt tilbake av russiske myndigheter.
I de baltiske land er det en noe annen tone når det gjelder å innvilge asyl til russiske soldater.
Den litauiske forsvarsministeren, Arvydas Anušauskas, sa torsdag at «å bli innkalt til hæren er ikke nok» som en grunn for russere til å få asyl i landet hans, som grenser til den russiske eksklaven Kaliningrad.
Heller ikke i Estland er det stor appetitt.
– Et avslag på å oppfylle sin borgerplikt i Russland eller et ønske om å gjøre det, utgjør ikke tilstrekkelig grunnlag for å få asyl i et annet land, sa den estiske utenriksministeren Urmas Reinsalu til Reuters.