NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen ber journalistene i statskanalen være varsomme med å bruke uttrykket «svenske tilstander». Hun omtaler det som politisk ladet, upresist – og belastende for svensker i Norge.

– NRK skal ikke ukritisk adoptere uttrykk og begreper fra pressemeldinger og politisk ladet retorikk, sier Kristiansen til Morgenbladet.

I en epost til NRKs nyhetsjournalister beskriver hun uttrykket som «et politisk ladet begrep». Hun minner om at frasen tidligere har vært brukt om svært ulike fenomener – alt fra profesjonalisering av fotball til industri- og markedsforhold, forbruksmønstre og rusmiddelbruk.

– Det blir brukt om mangt og meget, og derfor mener jeg det er veldig upresist. Om et halvt år kan det bety noe annet, sier Kristiansen.

Hun forteller også at svensker bosatt i Norge har reagert negativt på uttrykket.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra svensker som synes bruken av begrepet «svenske tilstander» er belastende. Vi skal ikke støte noen bort fra programmene våre, sier hun.

Kristiansen understreker at det ikke er tale om noe forbud, men et språkfaglig råd.

– Vårt oppdrag er at språket skal være nøytralt, konkret og presist – og at vi skal være for alle. Språk kan inkludere og ekskludere, og vi skal ikke ekskludere, sier NRKs språksjef.

– «Svenske tilstander» er ikke upresist, det er en advarsel

Tidligere Høyre-politiker og samfunnsdebattant Simen Sandelien reagerer kraftig på NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansens oppfordring til journalistene om å være varsomme med å bruke uttrykket «svenske tilstander».

– Dette kommer fra samme institusjon som uten blygsel omtaler kampen mot «ulikhet» og «klimakrisen» som om dette var nøytral bruk av ord, skriver Sandelien på Facebook.

Han mener begrepet «svenske tilstander» slett ikke er upresist, slik NRKs språksjef hevder.

– Begrepet advarer mot de samlede strukturelle samfunnsproblemene som vårt naboland har fått som konsekvens av en mislykket asyl- og flyktningspolitikk. Det handler om klankultur. Det handler om alvorlig gjengkriminalitet og fravær av trygghet. Det handler om grov svindel mot velferdsstaten. Det handler om store økonomiske kostnader langt inn i fremtiden og kommuner som er på konkursens rand. Det handler om et fellesskap som går i oppløsning og et tap av identitet. Det handler om fremmedgjøring og mistrivsel, skriver han.

Sandelien mener uttrykket peker på både årsakene og konsekvensene av de samfunnsproblemene Sverige nå står i.

– Begrepet retter en advarende pekefinger mot politikken som førte svenskene ut i problemer, men setter også søkelys på problemene som har oppstått som sådan. Problemer som deterministisk også vil forsterkes her i Norge hvis vi fortsetter på samme spor, skriver han.

Han foreslår ironisk et mer presist, men upraktisk langt alternativ:

– Man kunne kanskje brukt «Tilstander forårsaket av naivt liberal åpenhet for innvandring fra svært fremmedkulturelle klanssamfunn i Midtøsten og Nord-Afrika». Det blir veldig langt og passer dårlig på trykk, selv om det tar bort noe av presset på svenskene.

Sandelien mener uttrykket «svenske tilstander» også har overføringsverdi til resten av Europa.

– Det kan dessuten brukes som samlebetegnelse på «svenske tilstander», «franske tilstander», «belgiske tilstander», «nederlandske tilstander», «tyske tilstander», osv. For man sliter med de samme problemene over hele Europa. Det drukner ofte litt i norsk mediedekning.

Han avslutter med en advarsel om at uttrykket også kan få relevans i Norge:

– Det kan også brukes på «norske tilstander». Det er sakens kjerne. Folk flest er veldig bekymret for at «norske tilstander» skal bli mer som «svenske tilstander». Derfor må mediene ikke bare snakke og skrive mer om farene med «svenske tilstander», men også kreve at vi gjør noe med det.