Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens meninger.
Selv om ingen snakker om fødselstallkrisen, er det en alvorlig problemstilling som mildt sagt overskygger den angivelige klimakrisen, den høyst reelle strømkrisen, og alle andre kriser som norske medier daglig hauser opp.
Vi nordmenn dør ut. For å opprettholde en befolkning må den gjennomsnittlige kvinnen føde 2,1 barn. Norske kvinner fødte i snitt 1,48 barn i 2020. Det norske fødselstallet har sunket jevnt og trutt helt siden 1974, som var sist gang det lå på et bærekraftig nivå.
Dette er imidlertid ikke et særnorsk problem. De fleste utviklede land har opplevd dramatiske fall i fødselstallene sine. Japans fødselstall var på 1,34 i 2020. Storbritannias fødselstall var på 1,56 samme år. USAs fødselstall var på 1,64. Denne uken ble det kjent at Spanske kvinner nå føder 1,19 barn, som er det laveste blant EU-landene.
Det har også vært ille i Ungarn. Der lå fødselstallet mellom 1,23 og 1,34 i perioden 2000 til 2011, ifølge tall fra verdensbanken. Men i motsetning til resten av Vesten, har de klart å snu trenden.
Statsminister Viktor Orban har satt Ungarn på kartet for oss som er bekymret for fødselstallene i utviklede land, ved å føre en svært aggressiv og suksessfull familiepolitikk. På bare et par år gikk Ungarn fra å være et av OECD-landene som brukte minst penger på familiepolitikk, til å være et av de som bruker mest.
Nesten umiddelbart etter at Orban 2-regjeringen gjorde befolkningsvekst sin førsteprioritet, begynte fødselstallene å stige. Fødselstallene hoppet fra 1,23 i 2011 til 1,53 i 2016. Tallene holdt seg oppe de påfølgende årene, og lå på 1,54 i 2017 og 1,55 i 2018.
Dette er noen av tiltakene er implementert i Ungarn:
- Kvinner med fire eller flere barn betaler ingen inntektsskatt. Viktor Orban har signalisert at dette skal utvides til mødre med tre eller flere barn.
- Mellom 18,000 og 300,000 kroner i støtte til familier som kjøper seg hus, avhengig av hvor stort huset er og hvor mange barn de har (adopterte så vel som fødte).
- Fradrag på opptil 150,000 kroner på alt som betales i skatter for bolig og opprustning av bolig.
- Foreldrepermisjonsstøtte i form av et engangsbeløp på rundt 2000 kroner for hvert fødte barn. Man får rundt 2500 kroner hvis man får tvillinger.
- Opptil 5400 kroner utbetalt månedlig gjennom de første to årene etter man har fått et barn.
- To ekstra betalte feriedager til foreldre med ett barn. Fire til foreldre med to barn. Syv til foreldre med tre eller flere barn.
- Besteforeldre som har vært 30 år i arbeidslivet får pensjonere seg tidlig for å kunne bruke mer tid med barnebarna.
- Utbetalt 150 kroner hver måned i to år til alle som gifter seg for første gang.
- En rekke andre mindre fordeler, som gratis skolebøker og kollektivtransport.
(Levekostnadene og lønningene i Ungarn er omtrent halvparten av hva de er i Norge, så disse pengesummene har i praksis mye høyere verdi i den ungarnske økonomien.)
Norge bør la seg inspirere av denne fremoverlente familiepolitikken. Samtidig må man ha i bakhodet at Norge er blitt et flerkulturelt land, mens Ungarn er et mer kristenkonservativt land. Det betyr at den samme politikken kan gi ulike utslag i de to landene.
Politiske tiltak må være treffsikre
Mindre enn én av ti somaliske kvinner i Norge jobber fulltid. Samtidig får hver somaliske kvinne i Norge 3,8 barn – mer enn dobbelt så mange som etnisk norske kvinner. Da sier det seg selv at det ikke er en økonomisk bærekraftig løsning å kaste en pengepose i fanget på alle som føder. Såkalte «babybonuser» som noen kommuner gir ut er lettvint, men ikke optimalt.
Det mest treffsikre og bærekraftige tiltaket, vil være å innføre fradrag på verdiskapende inntekt til alle foreldre, for hvert av deres barn. Har man tre barn eller flere barn, bør skatten på slik inntekt være helt fjernet.
På denne måten treffer vi bare de som skaper verdier og bidrar til fellesskapet. Samtidig oppfordrer man både til flere fødsler og yngre mødre ved bruk av kraftige økonomiske insentiver som er bærekraftige.
I 2020 skrev forskning.no at den viktigste årsaken til de lave fødselstallene i Norge ikke er at antallet barnløse øker, men at færre av de som får to barn, velger å få et tredje. Derfor mener jeg at norsk familiepolitikk bør gjøre en målrettet innsats for at tobarnsfamilier skal velge å få det tredje barnet, slik som før.
Jeg frykter at Orbans fjerning av inntektsskatt for firebarnsmødre ikke ville fungert i Norge, siden avstanden mellom tobarnsfamilier og firebarnsfamilier er for stor. Derfor må man gi fradrag allerede fra første barn, og sørge for at fradraget er substansielt allerede ved barn nummer tre.
Bolig må bli billigere
Vegard Skirbekk, professor og demograf ved Folkehelseinstituttet, mener norske fødselstall kan ses i sammenheng med boligprisene. Han har forsket mye på hvorfor det blir født færre barn enn før.
Professoren sa nylig til TV 2 at høye etableringskostnader knyttet til bolig er en viktig årsak når det gjelder synkende fertilitet.
Skirbekk påpeker at mange ønsker å etablere seg før de får barn. Når det koster mer å kjøpe riktig bolig, venter de med å få barn, mener han.
– Boligpriser kan være av større betydning enn for eksempel familiepolitikk, barnehagepriser og stønader når folk skal bestemme seg for om de skal ha barn. Det er en så mye større del av budsjettet deres, sier han.
Dette har de også forstått i Ungarn, hvor boligpolitikk utgjør en stor del av familiepolitikken.
For å gjøre bolig billigere og mer tilgjengelig for unge kjøpere i Norge, kan vi blant annet gjøre følgende:
- Fjerne dokumentavgiften.
- Kutte reguleringer og krav til boligbyggere.
- Reversere regjeringens BSU-kutt.
- Fjerne boliglånsforskriften.
- Fjerne leilighetsnormen.
- Regulere flere tomter til boligutbygging.
Tiltakene er ikke vanskelige å finne. Det handler kun om hva vi ønsker å prioritere. Dessverre har samtlige av stortingspartiene en tannløs familiepolitikk, så vi velgere er først nødt å signalisere at befolkningskrisen engasjerer oss. Først da vil partiene prioritere saken og fronte kraftfulle tiltak.
Både Erna Solberg (H) og Sylvi Listhaug (FrP) har kommet med beskjedne anmodinger om at nordmenn må få flere barn. Men det hjelper lite uten at man arbeider for konkrete politiske tiltak eller kulturendringer.
Les også: Elon Musk: – Vi trenger tiltak for å få opp fødselstallene
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) har sagt at hun villig til å gjøre store endringer i norsk familiepolitikk for å få flere barn og yngre foreldre.
Uten at Senterpartiet har forpliktet seg til noen interessante tiltak, har Toppe sagt at hun er åpen for blant annet:
- Å styrke den økonomiske støtten til studenter og andre unge som får barn.
- Å gi skattelette eller økonomiske overføringer til familier som får mer enn to barn
- Å slette studiegjeld for de som får barn i studietiden
- Å øke barnetrygden for barn mellom seks og 18 år
- Å utvide retten til barnehageplass for desemberbarna eller innføre løpende barnehageopptak
- Å bruke boligpolitikken for å få bedre plass til familier i byene.
Familiepolitikken i Norge er altså i dag så stusselig at den er totalt uinteressant. Man må gå hardere til verks om man skal vekke oppsikt og velgere.
Én million nordmenn har blitt «borte»
Viktigheten av å gå hardt til verks, kan ikke overdrives.
Man trenger ikke se langt inn i fremtiden før konsekvensene av fødselstallkrisen er betydelige.
For et år siden kom SSB med en ny rapport der de så på behovet for helsepersonell i lys av eldrebølgen. Her kom det frem beregninger på hvor mange mennesker de tror vil bo i Norge i årene som kommer.
Tallene er dramatiske: Sammenlignet med hva SSB trodde så sent som i 2018, tror de nå at Norge skal ha 1.090.000 færre innbyggere i 2100 enn de trodde for under fem år siden. Dette til tross for at de nå tror nordmenn vil leve lenger enn de trodde tidligere.
SSB anslår og at 4 av 10 personer som har jobb i Norge vil måtte jobbe med helse- og omsorg i 2060. I praksis vil alle disse være offentlig ansatte.
Enter går vi inn med kraftige tiltak for å få opp fødselstallene, ellers må hele det norske samfunnet omstruktureres til det ugjenkjennelige for å håndtere eldrebølgen.
Jeg vil oppfordre både velgere og politikere til å se til Ungarn. Der er det innført kraftige tiltak, og det ser ut til å ha vendt fødselstrenden i riktig retning. I rike Norge har vi bedre forutsetninger enn i noe annet land til å ta tak i fødselskrisen før det er for sent, dersom vi bare bestemmer oss for det.
Les også: Nordmenn vil være utryddet om 500 år
Det norske samfunnet bruker milliarder av kroner årlig på klimapolitikk og grønn omstilling. Her er pengebruken uforholdsmessig, fordi man innbiller seg en krisesituasjon som i realiteten ikke er mer enn en moderat ubeleilighet. Fødselstallene, som faktisk utgjør en eksistensiell trussel mot det norske samfunnet, bruker vi ikke penger på i det hele tatt.
Er det én problemstilling i Norge som fortjener å bli betegnet som «krise», så er det fødselstallkrisen. Strømpriser og klimaendringer vil ikke være det som tar knekken på oss. Det er på tide å flytte oppmerksomheten vår dit den trengs.
Innfører vi ikke kraftige politiske tiltak nå, vil det være innvandring som blir løsningen. Det vil ta knekken på Norge som vi kjenner det.