I dag publiserte SSB fødselsstatistikkene for fjoråret. Tallene viser at norske kvinner i snitt fødte 1,40 barn i 2023.
Aldri før har fødselstallene vært så lave. For ti år siden lå tallet på 1,78.
For å opprettholde en befolkning må hver kvinne føde i snitt 2,1 barn. Det har ikke skjedd i Norge siden 1974.
Tar man utgangspunkt i dagens fødselsrate, vil Norge være tomt for nordmenn i år 2510. Det er mindre enn 500 år frem i tid. Det viser en befolkningskalkulator utviklet av franske myndigheter, som henter tall fra FN. Utsiktene regner ikke med fremtidig innvandring, som naturligvis vil være politisk bestemt.
I dag er vi 5.550.000 mennesker i Norge. Tar man dette som utgangspunkt, samt at fødselstallet ikke synker ytterligere, vil befolkningstallene i fremtiden se slik ut:
- År 2060: 4.736.000 nordmenn.
- År 2080: 3.830.000 nordmenn.
- År 2100: 2.937.000 nordmenn.
- År 2124, om 100 år fra i dag: 2.103.000 nordmenn.
- År 2150: 1.466.000 nordmenn.
- År 2174, om 150 år fra i dag: 1.051.000 nordmenn.
- År 2200: 733.000 nordmenn.
- År 2224, om 200 år fra i dag: 525.000 nordmenn.
- År 2300: 183.000 nordmenn.
- År 2324, om 300 år fra i dag: 131.000 nordmenn.
- År 2350: 91.000 nordmenn.
- År 2400: 45.000 nordmenn.
Beregningene viser at nordmenn vil dø ut i år 2510. Det er her vi bikker under grensen for utryddelse, som er på 10.000 mennesker i befolkningen.
Befolkningen kan krympe mye raskere enn dette, om den norske fødselsraten fortsetter å synke. Det er ikke noe vi skal se bort fra, ettersom tallene allerede er mye lavere i andre utviklede land.
I Europa er det spanjolene som føder færrest barn. Kvinner der føder nå i gjennomsnitt 1,19 barn.
Les også: For å løse befolkningskrisen, må Norge se til Ungarn
Verdens laveste fødselstall finner man i Sør-Korea. I 2022 fødte kvinnene der i snitt 0,78 barn. Dette tallet er ventet å synke til 0,65 innen 2025.
Den katastrofale fødselsraten vil ikke bare medføre at etniske nordmenn forsvinner på sikt. Den vil også medføre seg en rekke andre utfordringer, som den kommende eldrebølgen. SSB anslår at 4 av 10 personer som har jobb i Norge vil måtte jobbe med helse- og omsorg i 2060. I praksis vil alle disse være offentlig ansatte. Det vil by på store økonomiske og praktiske utfordringer.