Forord og oversettelse av Arnt Folgerø.
Den svenske etnologen Karl-Olov Arnstberg har skrevet en sak woke-språket som i en del år har preget særlig det amerikanske universitetssystemet. De «progressive» (Demokratene og marxistene) i USA raser mot at «fascisten» Donald Trump går inn for å avskaffe DEI-programmet ved amerikanske universiteter. Denne avskaffingen er noe som blant annet NRK, jevnlig har meldt den siste tiden uten å nevne et ord om bakgrunnen.
Kvotering av minoriteter ved opptak av minoriteter på amerikanske universiteter er en side av DEI-programmet (Diversity-Equity-Inclusion). En slik kvotering er, ifølge amerikansk høyesterett, forfatningsstridig etter at studenter for en tid tilbake fikk saken brakt inn for høyesterett i USA. Raseriet mot Trump går også ut på at han vil avskaffe bruken av visse woke-ord og woke-bøker i undervisningen. Om det er hold i disse påstandene, har jeg ikke undersøkt. men det er uansett viktig å forstå hva det er Trump & co reagerer på. Det er det Arnstberg gir eksempler på i denne artikkelen.
Den akademi-drevne woke-omleggingen av språket
Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for forfatterens meninger.
Forfatteren Lewis Carroll får sin skikkelse, Humpty Dumpty, i «Through the Looking-Glass» fra 1871, til å si: «Når jeg bruker et ord, betyr det akkurat det jeg velger at det skal bety.» Forutså han woke-språket?
I 2021 ga Brandeis Universitetet i Massachusetts ut ei liste over forbudte ord. Ifølge listen får man ikke lov til å si ordene offer, overlevende, triggeradvarsel eller afroamerikaner. Ordet «fange» må erstattes med «person som har vært eller er internert». Kriminell bør erstattes med «person har vært i rettssystemet».
Brandeis påpeker også at når man beskriver noe som «galt» eller «sinnssykt», er det sårende for dem som lider av psykisk sykdom. Man kan heller ikke si at man lider av psykisk sykdom, men at man lever med psykisk sykdom. Et legekontor bør aldri bruke skilt med ordet «Inngang», fordi det kan være støtende for dem som ikke kan gå. I denne språkmagien er det et håp om at virkeligheten vil tilpasse seg språket, ikke ulikt håpet om at halen vil logre på hunden.
Brandeis liste går ut fra at språk er et kraftig verktøy som kan brukes til å opprettholde undertrykkelse, og de ønsker å utelukke daglig bruk av begreper som kan skade dem som har opplevd vold. I akademia brukes uttrykk som «epistemisk autoritet» eller «hermeneutisk vold» for å beskytte seg mot kritikk. Jeg tror ikke det er usannsynlig at ordet «slave» vil bli erstattet i nær fremtid med «mennesker uten frihet» eller noe lignende.
En gang i tiden ble vi enige om definisjonen av ord som mann, kvinne, rase, kjønn, rasisme, sexisme, vold, sannhet og vitenskap. I dag mangler disse ordene en stabil eller konkret betydning. Betydningen varierer, avhengig av hva som er politisk passende i øyeblikket. Som den britiske komikeren Andrew Doyle skriver i The New Puritans, er tvetydighet selve poenget. En vag og forvirrende terminologi er ikke en feil i woke-språket, men selve formålet med det.
Der det ikke finnes felles definisjoner, er det heller ingen mulighet for å stille spørsmål. Hvis alt blir subjektivt, baner det vei for at sannhetskravet kan komme fra dem som klager høyest over å være offer og over livets urettferdighet. Woke-aktivister forstår at den som får definere begrepene som brukes, har vunnet debatten før den i det hele tatt har begynt.
Skoler i USA har forbudt klassiske bøker som To Kill a Mockingbird av Harper Lee fra 1960 og The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood fra 1985 med den begrunnelse at de inneholder «rasistisk, homofobisk eller kvinnefiendtlig språk og temaer». Til og med ordbøker blir endret for å være i samsvar med Woke-ideologien.
Ordboka Merriam-Webster endret definisjonen av ordet «rasisme» fra å handle om individuelle fordommer til «systemisk undertrykkelse», som stammer fra «et sosialt konstruert rasehierarki som favoriserer hvite mennesker». Ordet «de» (they), som brukes som pronomen for en ikke-binær person i entall, vant Merriam-Websters pris for årets ord i 2019. På standardengelsk er ordet «de» flertall. Selv definisjoner i ordbøker kan se ut som om de er skrevet av en professor i kritisk raseteori.
Andrew Doyle skriver i Quillette Magazine at det som tillot woke å spre seg så raskt i den vestlige verden, delvis beror på at «woke-bevegelsen krever autoritet på et ugjennomtrengelig språk. Dermed forhindrer man en kritikk og studier som ville få woke til å kollapse av seg selv. Doyle hevder at dette er et kjennetegn ved alle sekter, og at det fører til en «epistemisk blokk», det vil si at bruken av dette spesialiserte språket skjermer seg mot påvirkninger utenfra. I tillegg til å beskytte seg mot kritikk, får dette språket woke-folk til å høres informerte ut, samtidig som de sier veldig lite. I tillegg hjelper woke-språket dem til å vite hvem som er innenfor og tilhører klubben og hvem som er utenfor. Hvis noen sier det er problematisk at Hollywood fokuserer for lite på funksjonshemmede og seksuelt skeive inuitter, kan du sikkert si at han eller hun ikke liker at Donald Trump ble president.
En annen måte å forvrenge språket på er å bruke betegnelser i en ny sammenheng. Begreper som høyre-ekstrem, fascistisk og nazistisk er alle blitt fullstendig frakoblet sin historiske betydning. En absurd versjon av dette er når den postmoderne feministen, Judith Butler, kaller alle marxister som ikke fullt ut godtar hennes identitetspolitikk, for «venstrekonservative». Dermed kan til og med marxister kalles konservative hvis de ikke er «våkne» nok.
Ifølge woke-doktrinen er det bare hvite mennesker som kan være rasister. Da New York Times rapporterte om to indiske tenåringer som trakasserte og overfalt unge svarte jenter, skrev avisen at tenåringene «iscenesatte hvithet». Gjennom denne woke-alkymien ble de to indiske tenåringene på magisk vis til hvite barn under overgrepene, og jeg antar at de ble til indere igjen etterpå. Logikken er at bare hvite mennesker kan gjøre dårlige ting. Hvis minoriteter gjør noe dårlig, kan det bare være fordi hvithet midlertidig strømmet gjennom kroppene deres, omtrent som en demonisk besettelse.
Les også: Er rase en sosial konstruksjon?
En professor i bedriftsøkonomi ble tvunget til å ta permisjon etter at svarte studenter klaget over at han brukte et ord på mandarin-kinesisk som hørtes ut som neger, beklager, jeg mener n-ordet. Ifølge rektor var årsaken at han «marginaliserte, krenket og skadde den psykologiske sikkerheten» til disse studentene. Dette kan være beskrivelsen av en borderline personlighetsforstyrrelse: å høre noe du misliker og automatisk tro at det er et livstruende angrep. Selv et ord på et annet språk som høres ut som et forbudt ord på engelsk, kan tilsynelatende ha skadelige følger.
Jusprofessor Jason Kilborn ved «University of Illinois» i Chicago, fikk motstand fra studentene sine da han brukte en «N» etterfulgt av et blankt felt for å representere rasistiske uttrykk på en eksamen om diskriminering på arbeidsplassen. Det virker som en passende anledning å antyde et rasistisk skjellsord og forhåpentligvis lære unge advokater hvordan de kan bekjempe diskriminering i amerikansk lov. Men det var ikke slik en student tolket det. Hun hevdet at hun umiddelbart etter eksamen måtte søke psykisk hjelp for å roe seg ned. Det var sannsynligvis ikke sant. Å hevde denne typen offerrolle er basert på en overbevisning om at du bidrar til kampen for et bedre samfunn. Professor Kilborn ble suspendert for denne forferdelig rasistiske handlingen.
En studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology, av Yale-professor Cydney Dupree, viser at mens konservative mennesker har en tendens til å snakke til både hvite og andre fargede mennesker på samme måte og i samme tone, var det mer sannsynlig at woke-progressive modifiserte talen sin på en måte som avslørte at de stereotypiserte minoritetspersoner som mindre kompetente og med lavere status.
Stereotypen av nedlatende, hvite liberale som prøver å snakke på vegne av minoriteter uten å spørre dem om deres meninger, ser også ut til å stemme. En av de mer bisarre woke-ordkampene i USA er forsøket fra hvite liberale på å tvinge latinamerikanere til å bruke begrepet «latinx». De fleste har aldri hørt om ordet, og de som hadde hørt om det, tok avstand fra å bruke ordet. I en artikkel i USA Today skrev forfatteren: «Det siste vi trenger, er engelsktalende progressive som skal lære oss å snakke spansk.»
Under presentasjonen for den amerikanske kongressen av dokumentarprosjektet, «Birthing While Black», valgte demokratiske politikere å bruke begrepet «fødende mennesker» i stedet for kvinner og mødre. Shalanda Young, president Bidens budsjettdirektør, sa at dette var fordi «språket vårt må være mer inkluderende». Et begrep som aktivister også bruker om menneskene som en gang ble kalt kvinner, er «personer som menstruerer». Noen språk-endringer er lumske, for eksempel å endre «likhet» (equality) til «rettferdighet» (equity). Det er en stor og betydelig forskjell som de fleste ikke legger merke til. Jo mindre folk vet, jo bedre. Det er for deres eget beste, er den slutningen man kan trekke av disse ord-manøvrene fra woke-folkene.
Kanskje woke-språket er i ferd med å bli henvist til historiens skraphaug. Mens jeg skriver denne artikkelen, kommer det en nyhetsmelding om at den britiske høyesteretten har bestemt at begrepet kvinne i britisk lov skal forstås som en biologisk kvinne. Dette setter en stopper for en årelang strid om en person som har skiftet kjønn fra mann til kvinne, også skal defineres som kvinne. «Dommen er alt vi har håpet på og drevet kampanje for i årevis,» sa journalist Helen Joyce til svenske Ekot utenfor rettslokalet i London. For fire år siden skrev hun boken «Trans: Når ideologi møter virkelighet». Det er et hardt slag.
Det føles som om de ønsker å ekskludere oss,» sa feministen og trans- og klimaaktivisten Jane Fae til BBC. Når jeg googler henne, finner jeg en tekst der hun tenker på hva vi kan lære av en homofil hund i Tennessee.