NRKs ferske supermåling viser en tydelig strømning utenfor de etablerte partiene. Med 3,7 prosent samlet oppslutning for «Andre» og vekst for de største av de små, rykker småpartiene enda et skritt nærmere nasjonalt gjennombrudd.

I skyggen av regjeringskamp og stortingsmandater, skjuler det seg en stille bølge – stort sett ignorert av nasjonale medier, men likevel et voksende systemkritisk opprør mot de etablerte makthaverne.

Den nye supermålingen fra Norstat for NRK, utført blant hele 15.200 velgere, gir sjeldent detaljerte svar om velgerbevegelser i hele landet – og særlig om de partiene som vanligvis forsvinner i fravær på omtale.

Undersøkelsen gir betydelig lavere feilmarginer ved at den tilsvarer mer enn 15 enkeltmålinger i antall respondenter, og er derfor av unik kvalitet for småpartier som normalt ikke lar seg måle nøyaktig av tilfredsstillende kvalitet ved enkeltmålinger.

Norstat har intervjuet 800 velgere i hvert av landets 19 valgdistrikter, og oppslutningen for partier under sperregrensen har en beregnet feilmargin på kun ±0,2–0,3 prosentpoeng.

Det nasjonale atagrunnlaget tilsvarer omtrent 2 måneder med enkeltmålinger, og er derfor den definitvt sterkeste indikasjonen på hva Andre-partiene reellt sett ligger på i oppslutning. Der man vanligvis må utregne et gjennomsnitt av flere målinger fordelt på hver måned, holder supermålingen en stor nok responndentbase til å kvalitet på egenhånd.

Blant “Andre” partier – altså de uten representasjon på Stortinget – peker tre partier seg ut: Norgesdemokratene (0,8 %), Industri- og næringspartiet (INP) (0,7 %), og Konservativt (0,6 %).

Norgesdemokratene (0,8 %): Ny giv for største blant de små

Nestleder i Norgesdemokratene, Øyvind Eikrem, mener målingen bekrefter partiets vekst.

– Norgesdemokratene har vind i seilene for tiden, noe målingen viser med å indikere at vi er størst blant «Andre», sier han til iNyheter.

Partiet er det eneste av de største Andre-partiene som måles til reduksjon målt opp mot 2021-valget, da partiet oppnådde stabile 1,1 % – den gang de fikk mer pressedekning i tradisjonelle medier i det som for mange fremsto som et forsøk på å sverte FrP ved å løfte frem Geir Ugland Jacobsens overgang. Han kom til ND med erfaring som FrP-leder i Oslo, kritisk til partiledelsens politiske fokus.

Likevel virker det som Norgesdemokratene har fått en ny giv, spesielt med aktivitet på sosiale medier, men også grafisk design, nettside og annen profesjonalisering.

Tallene bekrefer inntrykket: Norgesdemokratene har ikke blitt målt til et sterkere månedssnitt siden sommeren 2024.

– Vi har stor pågang av nye medlemmer, og det vil bli gjennomført en omfattende valgkamp i hele landet. Norgesdemokratenes mål for valget 2025 er representasjon på Stortinget, sier Eikrem til iNyheter.

Partiet får hele 2,2 % i Østfold, som er kun marginalt bak KrF og Venstre, og over 1 % i Akershus, Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Nordland. Det gir en bred geografisk forankring – ikke bare nisjetilslutning.

Les også: Norgesdemokratene vil kutte staten med 600 milliarder

INP (0,7 %): Ikke et protestparti, men et nytt styringsalternativ

INP, som ble etablert som et opprør mot sentralisering og energipolitikk, får 0,7 % nasjonalt, og peker på solide fylkesresultater som tegn på stabil vekst. Dette er opp 0,4 % og dermed mer enn en dobling fra 2021, som var deres første valg.

– Vi i INP er fornøyde med målingen. 0,7 % nasjonalt, og særlig 1,6 % i Aust-Agder og Troms, viser at vi har etablert oss som det sterkeste av de nye partiene med reell forankring i kommunestyrer og fylkesting over hele landet, sier nestleder Christian Mikkel Doblaug til iNyheter.

Han viser også til en lokal måling i Halden der partiet fikk hele 13 %, og mener det er et mønster:

– Dette er viktig: vi er ikke et protestparti som tilfeldigvis fikk fart én gang. Vi er et parti med lokal forankring, folk på bakken og folkevalgte i hele landet. Det er ikke tilfeldig at vi er størst av småpartiene når det gjelder faktisk representasjon i det norske folkestyret. Det er en styrke vi bygger videre på inn mot 2025.

Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2023, som var første lokalvalg for partiet, oppnådde INP betydelig representasjon på lokalt nivå. Partiet fikk inn hele 238 representanter i kommunestyrer og 29 representanter i fylkesting rundt om i landet.

INP markerer seg med 1,6 % i både Aust-Agder og Troms – henholdsvis over MDG i sør, og kun marginalt bak Venstre og likt med KrF i nord. I tillegg ligger partiet på eller over 1 % i flere fylker, blant annet Sogn og Fjordane, Oppland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, noe som viser bred spredning og stabil oppslutning på tvers av landsdeler.

– Vår oppgave nå er å vise velgerne at det finnes et seriøst, ansvarlig og folkeforankret alternativ til dagens politiske kurs. Det vil vi fortsette med – på stands, i debatter, og gjennom medier som gir plass til mer enn de vanlige partiene, avslutter Doblaug.

Les også: Eilertsen: – Vi tappes for 10 millioner kroner per innvandrer fra islamske land

Konservativt (0,6 %): – Norge våkner

Partiet Konservativt viser også solide enkeltresultater: Hele 2,4 % i Vest-Agder (foran både MDG og KrF), 2,3 % i Finnmark (over MDG og KrF, likt med Venstre), samt 1,8 % i Telemark, 1,7 % i Aust-Agder, og 1,5 % i Rogaland.

Konservativt oppnår dermed det beste resultatet for et Andre-parti hva gjelder fylkesoppslutning. Partiet markerer seg tydelig i det såkalte bibelbeltet – der populære partileder Erik Selle og nestleder Truls Olufsen-Mehus stiller som førstekandidater.

– Tallene viser det vi allerede merker i kommentarfelt, menighetslokaler og på byggeplasser – folk er lei av svak politikk og svekking av norske verdier. Når vi nå er større enn MDG i flere fylker og jevnstilte med partier på Stortinget, er det et tydelig signal: Norge våkner, sier nestleder Truls Olufsen-Mehus til iNyheter.

– Konservativt er ikke et protestparti. Vi er et verdibasert alternativ som tør å si nei til Pride-press i skolen, vi vil stoppe «det grønne skiftet» og vi vil ut av EØS-avtalen som tapper landet for kontroll. Vi bygger opp noe nytt, og det skjer nedenfra – fra ekte folk som vil ha trygghet, frihet og ansvar.

Med 0,6 % oppslutning ville Konservativt økt med 0,2 % fra 2021.

– Dette er bare starten, avslutter Olufsen-Mehus.

Les også: Hva norske medier ikke forstår om Ukraina, Trump og folkedypet

Generasjonspartiet, Pensjonistpartiet og andre

Også andre småpartier gjør seg bemerket:

• Generasjonspartiet får 0,5 %, og oppnår hele 1,0 % i Oslo (foran Senterpartiet) samt 0,9 % i Nord-Trøndelag. Dette er første måling av kvalitativt sikre tall for det nye partiet.
• Pensjonistpartiet ligger på 0,3 % nasjonalt, men får hele 1,3 % i Sør-Trøndelag.
• Pasientfokus, som har vært inne med én representant i Stortinget fra 2021 ser ut til å falle helt ut av nasjonalforsamlingen.
• Det Norske Industripartiet (DNI) får skuffende 0,1 % oppslutning, men overrasker med 0,9 % i Telemark, som er fylket til partileder Owe Ingemann Waltherzøe.
• Partiet Sentrum havner på 0,2 % og er dermed blant få av småpartiene med tilbakegang (-0,1 %).

Det er bare Pensjonistpartiet, Partiet Sentrum og Norgesdemokratene som måles til lavere enn valgresultatet i 2021 – resten vokser. De såkalte Andre har dermed et sterkt momentum inn mot valgkampen.

Les også: Liberalistene nekter å gi opp kampen mot staten: Valgte å ikke legge ned partiet

Et mulig gjennombrudd?

Med 3,7 % samlet oppslutning for alle utfordrerpartier, viser målingen at misnøyen med de etablerte blant befolkningen er reell. Selv med minimal mediedekning og til tross for at velgere ennå ikke kjenner tilstrekkelig til alternativene, styrker partiene seg – et resultat som vitner om et voksende undertrykt engasjement.

Det er ikke lenger bare protest i kommentarfelt – det er folkevalgte og ildsjeler som stadig utvikler og profesjonaliserer organisasjon og systemer imøte med tungt skattefinansierte maktapparat med store mediehus i ryggen.

Dersom de tre største småpartiene – Norgesdemokratene, INP og Konservativt – hadde samarbeidet om lister, kunne de potensielt fått opptil 2,1 % samlet allerede nå, og ved å inkludere fristilte kandidater fra Generasjonspartiet og Liberalistene hadde man nærmet seg 3 %.

Og det før man tar med mulige synergieffekter av høyere tillit, økt mediedekning og mer motivasjon.

Samtidig må 3,7 % ses i sammenheng med at rundt en fjerdedel av stemmeberettigede ikke stemmer i det hele tatt. Mange av disse står trolig nærmere småpartienes retorikk enn stortingspartienes kompromisser. Sofavelgerne representerer et betydelig uutnyttet potensial.

Om dagens «Andre-partier» samlet vokser med bare én prosent til og det til neste stortingsvalg stilles en fellesliste, kan de begynne å konkurrere direkte om utjevningsmandater i enkelte fylker.

Tallene viser at velgerne søker alternativer – og at disse partiene ikke lenger kun er protester, men begynner å få struktur, erfaring, regional styrke og folkevalgt forankring.