Mandag stemte Israels parlament Knesset over en kontroversiell lovendring. Nå får ikke lenger dommere få overprøve «urimelige» lover.

Statsminister Benjamin Netanyahu og hans regjering har forbydd «rimelighetstesten». Dette er et verktøy som har gitt domstolene makt til å oppheve lover eller vedtak de mener er diskriminerende eller urimelige. Denne makten har gjort domstolene i Israel mektige.

Tidligere i år bestemte dommere at politikeren Aryeh Deri, som er dømt for skattefusk, ikke skal få sitte i regjering. Nå skal det bli slutt på slik innblanding fra domstolene.

Forslaget ble vedtatt med 64 mot 0 stemmer, ettersom opposisjonen boikottet avstemningen. Normalt møter 120 representanter i parlamentet.

Ettersom Israel ikke har noen formell nedskrevet grunnlov, er det lite som begrenser regjeringenes makt.

– Viktig for demokratiet

Netanyahu og hans regjering mener lovendringen vil styrke demokratiet i Israel. De mener det er feil at domstolene skal ha så mye makt over de folkevalgte politikerne.

Statsministeren sier at han håper å komme til enighet med opposisjonen om den omstridte rettsreformen innen slutten av november. Det melder Reuters.

– Avstemningen om rettsvesenet var et nødvendig grep for demokratiet, sier Netanyahu.

Justisminister Yariv Levin, som har bidratt med å utarbeide rettsreformen, sier at nasjonalforsamlingen hadde tatt et historisk første skritt på veien til en full overhaling av det israelske rettsvesenet.

Omfattende protester

Kritikerne mener lovendringen svekker domstolenes uavhengighet og undergraver det israelske demokratiet. De peker på at domstolene skaper balanse i maktforholdene i det israelske samfunnet, og at denne balansen nå vendes i politikernes favør.

Hver eneste lørdag i syv måneder har flere hundretusen demonstranter inntatt gatene for å protestere mot lovforslaget.

Det er ventet at dagens votering vil utløse nye massedemonstrasjoner.

Lovendringen som i dag ble stemt gjennom er en del av en større og kontroversiell rettsreform som landets regjering fremmer. Avgjørelsen om å dele opp reformen i mindre lovendringer er blitt omtalt som en «salami-tilnærming» av enkelte som opplever at regjeringen vil presse gjennom lovforslagene siden reformen i sin helhet ikke gikk gjennom tidligere i år.

Reformen er blitt omtalt som den verste politiske krisen i det israelske samfunnet på flere tiår.

En sivil grasrotbevegelse har varslet at den «gamle» høyesterett skal vurdere lovligheten av vedtaket som nettopp begrenser høyesteretts makt.