Dette innlegget er sendt til Nettavisen som tilsvar, men iNyheter har så langt ikke fått svar på om det publiseres. Vi publiserer derfor på iNyheter først.
iNyheter brøt stillheten rundt Thorbjørn Jaglands sykehusinnleggelse. Det har provosert deler av det norske redaktørmiljøet.
Gunnar Stavrum omtaler i et innlegg i Nettavisen iNyheter som «en uansvarlig sladrekjerring uten etiske ryggmargsreflekser». Det er sterke karakteristikker. Problemet er at hans fremstilling av saken inneholder flere unøyaktigheter – og noen direkte feil.
Jeg skal her holde meg til det mest sentrale.
Hva var kilden?
Stavrum skriver at «det alternative mediet iNyheter publiserte en påstand om at Thorbjørn Jagland hadde forsøkt å ta sitt eget liv og at pressen hadde inngått en avtale om ikke å omtale det, basert på informasjon fra ‘en bunnsolid kilde’.»
Det er korrekt.
Det Stavrum derimot unnlater å opplyse, er at den «bunnsolide kilden» var Jaglands egen advokat, Anders Brosveet.
Før publisering sendte iNyheter følgende SMS til Brosveet:
«Kan du bekrefte eller avkrefte at Jagland er innlagt i helsevesenet pga en dramatisk hendelse. Les selvmordsforsøk. Det er en del av min jobb som journalist å sende deg denne SMS.»
En time senere ringte Brosveet tilbake. På konkrete spørsmål bekreftet han at Jagland var innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk, og at tilstanden var alvorlig. Hans svar ble notert ned, to personer fra vår side overhørte advokatens ord.
Først senere i samtalen opplyste Brosveet at opplysningene etter hans syn var «off record» og ikke kunne publiseres, fordi han angivelig hadde en avtale med pressen om at saken ikke skulle omtales.
Det var altså advokaten selv som var kilden. Og det var advokaten som brukte ordet «avtale» om den forståelsen han hadde med øvrig presse.
Ble påstanden tilbakevist?
Stavrum skriver videre at den «tilbakeviste påstanden om selvmordsforsøk» nå er spredt til millioner.
Men hva bygger han på når han hevder at påstanden er tilbakevist?
Noen timer etter iNyheters første publisering sendte Brosveet ut en pressemelding der han ba pressen om ikke å videreformidle det han kalte «den uriktige påstanden om selvmordsforsøk». Han beskrev nå situasjonen som at Jagland var «innlagt på sykehus som en følge av belastningen i kjølvannet av denne saken», og at han fikk langsiktig oppfølging i helsevesenet.
Da tok iNyheter umiddelbart ny kontakt med advokaten. I et nytt intervju, publisert under tittelen «Endrer forklaring: – Selvmordsrisiko, ikke selvmordsforsøk», hevdet Brosveet at han ikke hadde ment å bekrefte et selvmordsforsøk, men at det var tale om «selvmordsrisiko».
Når den samme advokaten først bekrefter et selvmordsforsøk, og senere omtaler det som «selvmordsrisiko», er det ikke en tilbakevisning. Det er en omformulering.
Dersom advokaten uttrykte seg upresist i den første samtalen, er det hans ansvar. iNyheter publiserte det som ble bekreftet av primærkilden.
Spørsmålet om «avtale»
En annen del av kritikken gjelder iNyheters omtale av kommunikasjonen mellom Brosveet og Norsk Redaktørforening samt «utvalgte redaktører» 17. februar.
Stavrum omtaler dette som en «løgnaktig påstand om at pressen hadde inngått en taushetsavtale».
Det sentrale her er følgende: Det var Brosveet selv som i samtalen med iNyheter brukte ordet «avtale» om det han beskrev som sin forståelse med pressen. Han oversendte også et brev sendt til «utvalgte redaktører», som iNyheter senere har gjengitt.
I etterkant har flere redaktører uttalt at det ikke forelå noen formell avtale. Brosveet har også presisert at det ikke ble inngått noen avtale med redaktørforeningen eller enkeltmedier, men at det ble gitt en orientering «som bakgrunnsinformasjon slik at det kunne hensyntas i de videre redaksjonelle vurderingene».
Man kan kalle det en «avtale» slik Brosveet opprinnelig gjorde, eller en «omforent forståelse». Det avgjørende er resultatet: Ingen av mediene som mottok informasjonen publiserte noe om Jaglands sykehusinnleggelse på over en uke.
iNyheter, som verken hadde mottatt brevet eller er medlem av Norsk Redaktørforening, publiserte først.
Det er et faktum.
Offentlighetens interesse
Stavrum viser til at norsk presse har en lang tradisjon for å være varsom med omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Det er riktig. Pressens etiske regelverk pålegger hensyn til berørte.
Men saken kunne vært omtalt uten å oppgi årsak til sykehusinnleggelsen.
Videre oppstår et annet spørsmål: Dersom Jaglands helsesituasjon påvirker hvordan pressen dekker andre alvorlige forhold – herunder anklager om grov korrupsjon og hans relasjon til Jeffrey Epstein – har publikum krav på å vite det.
Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 slår fast: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.»
Dersom en sentral aktørs utilgjengelighet påvirker redaksjonelle vurderinger, er det et slikt bakenforliggende forhold.
Presseetikk og makt
Saken reiser også et prinsipielt spørsmål: Hvor kritisk skal pressen være til opplysninger fra en mektig persons advokat?
Det er åpenbart at en advokat vil forsøke å beskytte sin klient. Det er hans rolle. Pressens rolle er en annen.
Spurte redaktørene hva som var årsaken til at Jagland «ble tatt hånd om av helsevesenet»? Ble det stilt oppfølgingsspørsmål? Eller ble opplysningene akseptert uten nærmere kontroll?
Avslutning
I denne saken har iNyheter gjort det pressen skal gjøre: Stilt spørsmål, dokumentert kildegrunnlaget og synliggjort maktforhold mellom advokat og redaksjoner.
Det kan diskuteres hvilke begreper som er mest presise. Det kan også diskuteres hvordan saken burde vært håndtert redaksjonelt. Men det er ikke grunnlag for å hevde at saken er «tilbakevist», eller at det er løgn å beskrive en situasjon der resultatet var samordnet taushet.
At dette skaper ubehag i deler av pressen, er forståelig. Det gjør det ikke mindre relevant å belyse.