Drapet på Tamima Nibras Juhar natt til søndag har satt dype spor blant norske muslimer og synlige minoriteter, skriver VG-kommentator Shazia Majid i en kronikk.

– Drapet på Tamima er et slag i magen, en retraumatisering. En følelse av å være fritt vilt på en dag som denne, skriver hun.

Den 34 år gamle kvinnen født i Etiopia ble drept på en barnevernsinstitusjon i Oslo natt til søndag. Politiet har oppgitt at hun er muslim. Den 18 år gamle gjerningsmannen er nå siktet for terrorhandling, og ifølge politiet skal han ha uttrykt høyreekstreme holdninger og hatt planer om angrep mot en moské.

Majid peker på at drapet føyer seg inn i et mønster.

– Det har vært tre terrorangrep i Norge de siste årene. To av terroristene var motivert av rasisme, muslimhat og høyreekstremisme. Den siste, islamisten Matapour, var motivert av homohat, skriver hun.

Hun minner om at frykten etter 22. juli aldri forsvant, og at den forsterket seg etter angrepet mot Al-Noor-moskeen i 2019.

– Nå igjen. Det er skapt frykt. Terrorens hovedmål er nådd, skriver Majid.

Hun beskriver hvordan muslimer og synlige minoriteter opplever situasjonen:

– Muslimer er kanskje ikke fritt vilt for terror og vold. Men muslimer og synlige minoriteter er fritt vilt for verbale angrep. Det oppleves i alle fall slik for svært mange muslimer.

Majid trekker linjer tilbake til tidligere rasistisk motiverte drap, som Benjamin Hermansen og Arve Beheim Karlsen. Den gang opplevde mange minoriteter kampvilje. Nå er situasjonen annerledes. – Men disse terrorangrepene rettet mot muslimer, eller de som støtter muslimer, de treffer annerledes. De treffer hardere, skriver hun.

Kronikken avsluttes med en beskrivelse av frykten mange lever med:

– Det jeg vet er at det i dag er mange norske muslimer som vurderer å ikke lese fredagsbønnen i moskeen kommende fredag. At det er de som kvier seg for å uttrykke seg. Mange muslimer er skremt til taushet, avslutter VG-kommentatoren.