Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Saken som omhandler innsidetradingen (handel med akser på innsideinformasjon) som hennes mann har gjort gjennom åtte år fra statsministerboligen ser ikke ut til å bevege Erna Solberg nok til å innse de alvorlige konsekvensene dette har for tilliten fra folket.
Tillit er den største faktoren i vår styringsform, der folket i fellesskap gir et parti – en person – tillit til å styre landet på vegne av folket – til det beste for folket!
Hun står politisk ansvarlig for det som har skjedd og må ta konsekvensen av dette.
Å inneha tillit i vår styringsform, vår demokratiske måte å velge hvem som skal bli vår neste statsminister er det største tillitsvervet en politiker i Norge kan oppnå. Og om man har en viss høytidelighet med i dette så blir man utnevnt av kongen – med lov av han – til å styre landet. Den delen ser det ut som alle gir en god fanden i akkurat nå. Jeg lurer på hva kongen mener om tillit i den betydningen det har for landet. Jeg regner med tillit i kongens betydning ligger langt over hva våre politikere som er utnevnt i statsråd av kongen har vist de senere årene..
Konstitusjonelle plikter som er avgitt ved kongens bord innebærer en forpliktelse og et politisk ansvar som går langt utover lovens arm. Man er politisk ansvarlig for det som skjer på deres vakt. Og det ansvaret ser det nå ut som Erna Solberg løper fra. Da er det tilliten til henne fra Høyre som er bestemmende. Det er et hovmod av en karakter som står langt over det hennes betydelige positur innehar i opposisjon.
Det er noe som heter skam, også et ord som skamløs. I de siste års avsløringer av politikere, enten de har sittet ved kongens bord eller ei viser en skamløs holdning til det å ta den «eden» de avla for å være med å styre Norge.
Nå når Erna Solberg velger å bli sittende som Høyes statsministerkandidat, feier hun dette ansvaret galant til side og viser seg ikke ansvarlig for de åtte årene hun har vært inhabil i utførelse av sin jobb som statsminister.
Hvordan da ha troverdighet og tillit ved neste valg i 2025?
Egeninnsikt er en egenskap som går på ærlighet for en selv og på ens egen innsikt i hvordan man fremstår ovenfor andre. Og når man skal ha folkets tillit så er den troverdigheten og innsikten ens handelsvare. Går ikke skalaen opp ang tillit og mistillit som i dette tilfellet handler om Ernas habilitet og politiske ansvar hun klart hadde. Så går dette gale.
I NRK Debatten blir Erna Solberg spurt om hun søker makt. «Ja, jeg ønsker å ha makt,» svarer hun. Det Fredrik da ikke fulgte opp med, men som kanskej er det helt essensielle er, hvorfor søker hun makt, er det for henne selv, for folket i Norge eller høyres politikk som vil ha Norge inn i EU? Et spørsmål mange sikkert stiller seg. Søker hun makt for maktens skyld?
Når det gjelder tidligere medieoppslag ang Sindres aksjehandling sier Erna «Mediene bekrefter den historien vi har hatt» Å ha en historie klar er ikke det samme som det er sannheten, det kan være milevis fra akkurat det.
Å ta ansvar ved å bli sittende har blitt den nye måten å avfeie ansvaret de faktisk må stå for. I mine øyne er det ikke å ta det politiske ansvaret dette medfører. Det viser et maktbegjær som med hennes egne ord sier «Ja, jeg ønsker å ha makt.»
Sakene om Elkem og Hydro viser tendensene til de handlingene er utført på innsideinformasjon, mest sannsynlig vil det komme flere sike tilfeller når man ser på tidslinjen og de politiske avgjørelsene sett opp mot Sindres aksjehandling.
Etter min mening er tilfellet av politisk ansvar så stort, hun kan ikke bli sittende.
Hva Erna gjør når denne saken er avklart gjenstår å se, men ser ut etter dagens media storm om saken hun standhaftig står ved roret i Høyre.
Helt personlig ønsker jeg Erna går av for å gi det politiske spillet mer ubalanse og dermed åpne opp for nye aktører de to årene vi har frem til neste stortingsvalg.
Det hadde muligens gitt Norge en ny retning.