Både i saken om Huitfeldt og Solberg har det blitt et hovedfokus på at det er to kvinner med ektemenn som har ført dem bak lyset. Pressen har spurt: Hva burde de visst, og hvilket ansvar har de for å kontrollere sine ektemenn?
Begge har valgt selv å bli sittende.
På NRK Debatten har Fredrik Solvang fått kritikk for å gjennomføre et koseintervju med Solberg der igjen fokus var på bedrag i ekteskapet og hva hun «føler» om å ha blitt lurt. Og i den grad det var kritiske spørsmål, dreide seg som hun «gjorde nok» for å undersøke hav Sindre drev og av den grunn kan bli sittende.
Men det sentrale spørsmålet i begge tilfellene er jo om Ola Flem og Sindre Finnes – og dermed indirekte deres koner – har dratt økonomiske fordeler av den ekstraordinære kunnskap deres koner satt med i kraft av sine stillinger. Pressen har allerede løftet frem noen mulige eksempler på dette i begge tilfellene. Og det kan ligge flere der.
Når det gjelder mulig innsidehandel dreier det seg ikke primært, eller bare, om hvilken tillit velgerne har til de enkelte for hvorvidt de må trekke seg eller ikke. Det er et spørsmål for rettsvesenet. Innsidehandel er strengt forbudt og handler om at det er ulovlig å bruke informasjon man har som ikke er tilgjengelig for «markedet» det vil si offentligheten. Det er kun om man selv eier og jobber i et selskap at man man under visse forutsetninger der man samtidig offentliggjør transaksjonene kan handle på slik informasjon. Men når noen «innsidere» i et selskap selger eller kjøper er det i seg selv en informasjon som markedet kan bruke til å gjøre seg opp en mening.
Økokrim-sjef Pål Lønseth erklærte seg inhabil i saken om Huitfeldt fordi han satt i samme regjering som Huitfeldt. Han var Ap-utnevnt statssekretær i justisdepartementet på 2000-tallet. Like etterpå vedtok Økokrim å ikke etterforske Flem/Huitfeldt.
Den avgjørelsen stinker. Det synes åpenbart at en utenriksminister kan ha informasjon som kan påvirke enkeltaksjer og aksjemarkedet generelt, og det finnes en rekke instrumenter man kan investere i som drar nytte av slik informasjon. Med tanke på hvor profilerte disse sakene har vært i mediene og hvor høyt i makthierarkiet de går, er det uforståelig på faglig basis at Økokrim ikke etterforsker.
Og når sjefen erklærer seg inhabil, forstår jo allerede hans underordnede hva sjefen har interesse av. Er sjefen inhabil, kan man da ha tillit til at underordnede opptrer habilt?
Hvorvidt Økokrim ville funnet noe de bygget en tiltale på, er en annen sak. For ekteparet Huitfeldt/Flem ville naturligvis fortsette å benekte at det var tilflytt ektemannen noen børssensitiv informasjon. Men med grundig gjennomgang av transaksjoner sett opp mot Huitfeldts agenda og harde pågående intervjuer/avhør, kunne kanskje noe blitt avdekket som ga grunnlag for tiltale og prøving i retten. I steden ser Økokrim ut til å bare ha tatt deres egne uttalelser til pressen om egen uskyld for god fisk.
Les også: iNyheter: Et sted for de «hjemløse» i dette land?
I saken om Erna Solberg og Sindre Finnes er det egentlig enda mer åpenbart at det kan ha foregått innsidehandel. Ja, jeg vil si det er usannslunlig om det ikke har skjedd. For Sindre Finnes har vært langt mer aktiv i markedet enn Ola Flem, og han har i tillegg investert i produkter som også påvirkes av den generelle kursutviklen på Oslo Børs. For å tjene penger over tid på slik daytrading som Finnes har gjort, må man følge med ekstremt godt på alle signaler og reagere på dem så tidlig som mulig. At Finnes ikke skulle ha prøvd å fange opp ekstra informasjon fra sin kone og statsminister, virker rett og slett usannsynlig. På NRK Debatten ville heller ikke Erna utelukke at han led at «spillegalskap». Og en så aktiv trader, som allerede visste at han gjorde noe han ikke skulle gjort, hadde, jeg vil si naturligvis, ørene på stilk når kona kom hjem om kvelden og fortalt om dagen sin – slik koner gjerne gjør.
Og den informasjonen hun og dermed hennes mann har hatt, har åpenbart i flere tilfeller vært mer enn det markedet har hatt og er dermed å regne som innsideinformasjon som Finnes ikke hadde lov til å benytte seg av. Men altså, at Finnes i sin allerede løgnbaserte mani skulle ha klart å sjalte ut det han hørte fra Erna som grunnlag for sine mange (3600+) transaksjoner, er simpelthen ikke troverdig. Flere eksempler er allerede fremme i offentligheten, blant annet den om veddemålet han gjorde på at Oslo Børs skulle falle, rett før regjeringen varslet pandemibegrunnede innstramninger som rammet næringslivet.
Det er helt å forvente i et normalt ekteskap at man diskuterer jobbrelaterte forhold. Ekteskapet er et sted med fortrolighet der man kan lufte problemer man opplever med andre. Spesielt kvinner har et behov for å dele og ha noen som lytter til dem. Og Finnes har allerede i et intervju med Kapital i 2020 åpent sagt at Erna og han er «samkjørte» og diskuterer til frokost og middag spørsmål relatert til jobb. Det er rett og slett en innrømmelse av innsideinformasjon, som potensielt kan omgjøres til straffbare transaksjoner.
Igjen vil det ikke være slik at Økokrim har en lett jobb med å finne bevis for at slikt har foregått. Verken Solberg eller Finnes har en interesse av å innrømme at hun har delt børssensitiv informasjon med ham. Men det betyr ikke at Økokrim kan la være å prøve å finne bevis eller få dem til å innrømme noe.
Strengt tatt må Økokrim starte etterforskning om de skal ha noen grad av troverdighet.
Men kommer de til å gjøre det?
Jeg tviler.
Beslutningen om Huitfeldt/Flem legger allerede presedens for hva de vil gjøre i Solberg/Finnes saken. Og det kommer opp et tilleggsmoment, som Kjell Erik Eilertsen peker på i en Facebook-post:
«Fra å være en sak om mulig innsidehandel har det utviklet seg til et politisk power play mellom Høyre og det Ap-gjennomsyrede norske byråkratiet,» skriver han
Eilertsen ser tette bånd mellom påtalemyndigheten og AP. Økokrim-sjef Pål Lønseth er tidligere Ap-statssekretær. Men holder det at sjefen da erklærer seg inhabil og lar resten av den organisasjonen har er leder for ta en beslutning? Prof.jur. Eivind Smith mener Lønseths inhabilitet krever at han trer til side i både Borten Moe- , Flem-Huitfeldt- og Finnes-Solberg-saken og at riksadvokaten utnevner en statsadvokat til å ta sakene.
Men Eilertsen peker på at riksadvokat Jørn Sigurd Maurud er gift med tidl. Ap-statsråd Hanne Bjurstrøm. Hun satt i samme regjering der Pål Lønseth var en sentral statssekretær.
«Og for å gjøre det enda mer innviklet, Bjurstrøms datter jobber for Regjeringsadvokaten, som er administrativt underlagt statsministerens kontor – hvor søsteren til Huitfeldt er statssekretær,» påpeker Eilertsen.
Når Erna Solberg nå har spilt ballen over til Økokrim, har hun i praksis overgitt seg til et «Ap-infisert» system. Et system som allerede har gitt frikort til en av sine «egne» i en liknende sak, nemlig Huitfeldt/Flem.
Når situasjonen videre er at selve nestoren blant norske advokater, John Chr. Elden har gått god for Sindre Finnes og at den tidligere nestsjefen i Økokrim, Thomas Skjelbred, på kontoret til Elden representerer Finnes som hans advokat, er sirkelen komplett. Listen for å starte etterforskning mot Finnes er lagt ekstremt høyt.
Det mest sannsynlige er at Økokrim lar saken ligge og at ingen etterforskning for innsidehandel vil komme. Erna Solberg blir sittende som Høyre-leder hvis hun selv vil, og hun beholder nok Sindre Finnes i huset også. Når det kommer til 2025, vil man finne en løsning hvor alle Sindre Finnes penger settes i aksjefond.
Ingenting har i praksis endret seg og det norske maktsystemet er intakt.
Erna Solberg gjorde en imponerende figur i den rekken med intervjuer hun gjorde på torsdag. Hun anla den milde, feminine stemmen og unnlot samtidig å ta skyld og reelt ansvar for noe som helst. Som teflon-politiker er hun ekstremt dyktig. Hun ble litt presset av Solvang på den noe merkelige vurderingen hun selv hadde tatt suverent om at investeringer Finnes hadde under 50.000 kr i hvert selskap ikke gjorde henne inhabil om disse selskapene, men ingenting som velgerne ikke har glemt etter 15 sekunder.
Som en person i Eilertsens kommentarfelt skriver: «Solberg har ikke så mye som et gram anstendighet eller ansvarsevne i seg, kun kynisme, makthunger og manipulasjonsevne. Og for mange av ‘de andre’ har egne habilitets- og kriminalitetssvin på skauen, til å ville pushe saken så hardt som lover og regler tilsier.»
I denne saken har Høyre og Ap fått felles interesser av at ingenting skjer fra Økokrims side – og ei heller når det gjelder at ingen trenger å ta politisk ansvar.
Og da skjer heller ingenting.