NATOs generalsekretær Mark Rutte sier Ukraina nå står sterkere enn på lenge, men advarer samtidig om at Russland fortsatt kan opprettholde krigføringen til tross for enorme tap. Russland lider ifølge NATO om lag 43.000 drepte eller alvorlig skadde soldater hver måned.

Det kom frem da Rutte torsdag deltok i en samtale i forbindelse med 25-årsmarkeringen for 11. september-angrepene ved 9/11 Memorial & Museum i New York.

Massive russiske tap – men ingen stans i krigen

Rutte pekte på de enorme menneskelige kostnadene Russland betaler for invasjonen av Ukraina.

– Russland taper i dag, denne måneden, over 40.000 av sine egne folk – 43.000 drepte eller alvorlig skadde i måneden – i denne fullstendig gale kampen mot Ukraina, sa NATO-sjefen.

Han satte tallene i perspektiv ved å sammenligne dem med tidligere kriger:

– USA tapte tragisk nok nesten 60.000 mennesker i Vietnam over 14 år. Dette er 43.000 på en måned. Sovjetunionen tapte 20.000 på ti år i Afghanistan. Nå snakker vi om 43.000 på en måned, sa Rutte, og kalte tallene «svimlende».

Han la til at Vladimir Putin ifølge planene skulle ha avsluttet krigen på to-tre uker, og at det russiske militæret hadde planlagt en seiersfeiring i Moskva bare fire-fem dager etter invasjonen – en feiring som fortsatt ikke har funnet sted.

Russland bygger opp forsvarsindustrien i rekordfart

Samtidig advarte Rutte mot å undervurdere Russlands evne til å fortsette krigen. Landet bruker ifølge NATO-sjefen rundt 12 prosent av nasjonalinntekten og nesten halvparten av statsbudsjettet på forsvar, og har omstilt store deler av den ordinære industrien til å produsere for krigsinnsatsen.

– Vi må ikke være naive. Russland bygger nå massivt opp sin produksjon og sine styrker, sa Rutte, og trakk en parallell til andre verdenskrig, da amerikanske bilfabrikker som General Motors og Ford la om produksjonen fra biler til krigsmateriell.

Han mener dette er en lærdom NATO og Europa også må ta med seg videre – at man må være forberedt på å mobilisere den generelle industrielle basen, ikke bare den rendyrkede forsvarsindustrien, dersom det blir nødvendig.

Ukraina i en sterkere posisjon enn før

Til tross for de fortsatt intense russiske angrepene mener Rutte at Ukraina står bedre rustet nå enn tidligere.

– Ukrainerne er nå mye bedre til å treffe deler av den kritiske infrastrukturen dypt inne i Russland, og til å holde frontlinjen, sa han, med spesiell vekt på byer som Kramatorsk og Slovjansk i Donetsk-regionen.

Han mener det nå vil bli vesentlig vanskeligere for russiske styrker å innta disse befestede byene enn det var for bare ett til to år siden.

Samtidig erkjente NATO-sjefen at Ukraina fortsatt lider hardt under russiske angrep.

– Ukraina opplever fortsatt at byene og infrastrukturen blir pulverisert av russiske missiler og droner, sa Rutte, og understreket at dette er grunnen til at NATO-allierte – med finansiering fra europeiske land og Canada, og militær støtte fra USA – fortsetter å levere kritisk utstyr til Ukraina.

Hybridkrigføring kan gi Ukraina mer støtte, ikke mindre

Rutte pekte også på Russlands økende bruk av hybride virkemidler mot NATO-land – sabotasje, droneinntrenginger, kutting av undersjøiske kabler og cyberangrep. Han advarte imidlertid mot at dette er en felle Putin har lagt, og at responsen fra Vesten bør være motsatt av det Moskva ønsker å oppnå.

– Alt han gjør vil føre til mer støtte til Ukraina, ikke mindre. Det må være budskapet, sa Rutte, og viste til at Polens utenriksminister Radosław Sikorski nylig uttalte at hvert hybridangrep bare bør besvares med mer finansiering til Ukraina.

Rutte mener de gjentatte tapene og den fastlåste situasjonen på slagfeltet tyder på at Putin er i en vanskelig posisjon.

– Jeg tror han er på randen av å bli en smule panisk. Han kan ikke være fornøyd nå, for ting beveger seg ikke i riktig retning for ham, sa NATO-sjefen, som kjenner den russiske presidenten fra tidligere samtaler.

Sikkerhetsgarantier klare ved en fredsavtale

Rutte bekreftet at et rammeverk for sikkerhetsgarantier til Ukraina allerede er utarbeidet, etter et initiativ ledet av Frankrikes president Emmanuel Macron i januar.

– Vi vet i detalj hvem som skal gjøre hva ved en fredsavtale, for å sikre at sikkerhetsgarantiene er på plass. Russland må aldri kunne angripe Ukraina igjen – ellers får vi en evigvarende konflikt, sa han.